Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent 19.juni. Sentralbankssjef Øystein Olsen sier at styringsrenten vil bli uendret eller lavere hele neste år. Dersom rentegapet mellom Norge og utlandet øker, kan Norges Bank senke renten neste år. Svakere konjunkturer kan ramme tradisjonell norsk industri etter svakere prognoser fra Verdensbanken og IMF. Dersom sentralbanksjef Stefan Ingves i Riksbanken senker den svenske renten med en kvart prosent til 0,5 prosent 2. juli, må Norges Bank vurdere en rentesenkning på en kvart prosent i høst, skriver Nnews.no. Den svenske styringsrenten er i dag 0,75 prosent, mens Norges Banks rente er 1,5 prosent.
Lavere vekst
Norges Bank skriver at den moderate økonomiske oppgangen fortsetter hos våre handelspartnere. Det er imidlertid utsikter til at det tar enda lengre tid før styringsrentene ute settes opp, i hovedsak som følge av svakere inflasjonsutsikter i Europa. Her hjemme har veksten vært moderat og om lag som anslått i Pengepolitisk rapport nummer 1/2014, men det ser ut til at veksten fremover kan bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn.
Oppgangen kommer
– Analysene tilsier at styringsrenten holdes lav lenger enn tidligere antatt. Det er utsikter til at styringsrenten blir liggende om lag på dagens nivå ut neste år, og at den deretter økes gradvis. Skulle utsiktene for norsk økonomi svekke seg ytterligere, kan det bli aktuelt å sette styringsrenten ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.Prognosene for norsk økonomi viser at kapasitetsutnyttingen vil kunne avta noe det nærmeste året, men deretter øke gradvis. Prisveksten anslås å ligge noe under, men nær 2,5 prosent i årene fremover.Hovedstyret i Norges Bank vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1–2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 18. september 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.
God finansiell helse
Verdensbanken kutter sitt anslag for den globale veksten i 2014 fra 3,2 til 2,8 prosent. Det fremgår av Verdensbankens halvårlige «Global Economic Prospects» (GEP) onsdag sammenlignet med januar-rapporten. For 2015 og 2016 gjentas vekstanslagene på 3,4 og 3,5 prosent. Veksten i høyinntektslandene anslås til 1,9 prosent i 2014. «Den finansielle helsen i økonomien har bedret seg. Med unntak av Kina og Russland har aksjemarkedene gjort det bra i fremvoksende økonomier, særlig i India og Indonesia. Men faren er ikke over ennå», skriver banken som ledes av president Jim Yong Kim.
Fersk økonomisk analyse
Ifølge den ferske analysen vil eurolandene kunne se frem til en BNP-vekst på mindre enn én prosent på lang sikt, under forutsetning av en konjunktur i balanse, skriver di.se. – Vesentlig lavere I år ventes eurolandenes samlede BNP å vokse rundt én prosent, og i snitt med 1,4 prosent de kommende årene, ifølge en fersk analyse fra Morgan Stanley. Det er særlig en svak utvikling i tunge land som Frankrike og Italia som trekker ned, men også svake utsikter i Finland og Nederland som svekke veksten i euro-landene. Etter 2018 mener Morgan Stanley at fasen med innhenting av økonomien er over i euro-sonen, og da blir den økonomiske veksten på magre 0,8 prosent, som er det langsiktige potensialet.
Robust oljefond
– En gradvis tilstramming i finanspolitikken og strukturelle reformer er ønsket for å gjenopprette det finansielle rommet som ble uttømt under finanskrisen i 2008. I korte trekk er tiden inne for å forberede seg på den neste krisen, sier sjeføkonom Kaushik Basu i Verdensbanken ifølge Dagens Næringsliv. Nå kutter verdensbanken i det økonomiske vekstanslaget, mens verdien av oljefondets aksjer aldri har steget mer. Oljefondet har investert 22 milliarder kroner i Russland gjennom 65 prosjekter/selskaper, mens fondet har investert 73 milliarder kroner i Kina gjennom 364 selskaper/prosjekter. Dette utgjør bare 1,89 prosent av hele fondets verdi. Dermed utgjør verdensbankens nedjusterte anslag neppe noen stor trussel mot internasjonal økonomisk vekst, skriver Nordens Nyheter.
