Bundestagswahl Friedrich Merz fotografiert auf CDU-Wahlparty (dpa / Michael Kappeler)
Det tyskerne bestemmer i dag vil være av avgjørende betydning ettersom president Trump truer europeiske land og omfavner Russland, skriver New York Times söndag.her er bare ett folkeparti igjen i Tyskland, og det er unionen. Men selv CDU, ledet av Merkel, og dets søsterparti i Bayern er ganske ødelagte etter fire år med storkoalisjon. Den store koalisjonen ble til en middels en. For SPD har det vist en katastrofalt utvikling. Sosialdemokratiet – stolt og statsmannlig – har blitt brutalt straffet for sin ansvarlige tilnærming til regjeringen og dens mindre enn inspirerende valgkamp.
Mulig ny storkoallisjon
Så det blir ikke en ny storkoalisjon. SPD er ikke klar for det. Og med rette. Likevel har sosialdemokratene til nå alltid satt land foran parti. Og derfor må det være vondt for enhver demokrat å se partiet deres omtrent skrape 20 % av stemmene.
Selv om kansleren skal ha hendene fulle med sitt eget parti, må han spørre seg selv hvorfor det er slik at koalisjonspartnerne alltid ender opp med å bli desimert. FDP ble nesten ødelagt av koalisjonen med Merkel mellom 2009 og 2013, og nå har SPD også rammet av den samme tendensen. Ikke akkurat god reklame for kansleren som en fremtidig partner i den tyske regjeringen.
La oss nå vende oss til vinnerne: politikerne i AfD, som nå vil ha opptil 100 parlamentsmedlemmer – blant dem et hvilket som helst antall høyreekstreme. AfD-velgere støttet disse gledesløse karakterene ikke til tross for, men nettopp på grunn av deres radikale synspunkter. AfD er det klassiske protestpartiet, men det er også et produkt av en Union som bare altfor gjerne tar til seg og integrerer rødgrønne posisjoner, men som har overlatt – nei, positivt begavet – alt til høyre for Volker Kauder til AfD.
Det kan bli koallisjon
Unionen har de facto oppmuntret de som driver og ryster AfD til å slå leir i de brede, tomme ødemarkene på den politiske markedsplassen, et sted mellom ultrakonservative og nasjonalpatriotiske verdier. Det er her AfD vil regjere fra nå av, innenfor rekkevidde av SPD prosentvis, og betydelig sterkere enn De Grønne. Deres grumsete poage av rasende stikk-i-gjørma og aggressive høyreekstreme trengte ikke engang å jobbe spesielt hardt for dette resultatet. De fikk den overlevert på en tallerken, skriver Die Welt på engelsk för det tyske valgresultatet er klart.
Tidlig søndag ettermiddag hadde 52 prosent av de stemmeberettigede avlagt stemme i det tyske valget, noe som er betydelig høyere enn forrige valg, skriver NTB. På samme tid ved forrige valg i 2021 var frammøtet 36,5 prosent. 59 millioner tyskere har stemmerett ved årets valg. Tallet inkluderer ikke poststemmer. De blir telt med først når valglokalene stenger klokka 18.
CDU og CSU jobbet godt sammen. Nå handler det om raskt å danne et handlekraftig flertall. Verden utenfor venter ikke. Unionen står for at Tyskland igjen skal styres pålitelig. SPD-toppkandidat Olaf Scholz snakker om et «bittert valgresultat». Han gratulerte unionskanslerkandidat Merz med valgseieren. Oppgaven med å danne regjering ligger nå på ham. Scholz sa at han ikke ønsker å forsone seg med AfDs resultat.
+++ En andre projeksjon fra ARD ser heller verken FDP eller BSW i Forbundsdagen. Følgelig kommer Venstre til 4,9 prosent, BSW til 4,8 prosent. ZDF ser derimot begge partier på 5,0 prosent.
+++ Den første projeksjonen fra infratest dimap er tilgjengelig:
Union 29.0
AfD 19.6
SPD 16,0
Grønn 13.3
Venstre 8.6
FDP: 4,9
BSW: 4,7
Mandag morgen ble det klart at EU skal stötte Ukraina med i iverkant av 40 milliarder kroner. EUs sekstende sanksjonspakke mot Russland er også vedtatt.
Norge med betydelig støtte til Ukraina
Norge har forpliktet seg til å støtte Ukraina med til sammen minst 155 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet for åtteårsperioden fra og med 2023 til og med 2030. Alle politiske partier på Stortinget stiller seg bak denne støtten.
Av dette, er det så langt bevilget 35 milliarder kroner for 2025, hvorav 22,5 milliarder kroner går til militær støtte og 12,5 milliarder kroner til sivile formål.
Norge har også bidratt med 12 milliarder kroner i krigens første fase (i årene 2022-23). Disse midlene kommer i tillegg til støtten gjennom Nansen-programmet.
Kilde: Deutschlandfunk. Die Welt in english, Regjeringen.no, Nordic News: Oversettelse til norsk.
