Forbundskansler Olaf Scholz er fotografert av Bundeskanzleramt i Berlin.
Det tyske nyhetsbyrået DPA siterer nyhetsbyråene AFP og Reuters som sier skriver at de største tyske partiene er enige om nyvalg 23. februar. Ifølge Reuters kommer statsminister Olaf Scholz til å stille kabinettspørsmål i den tyske nasjonalforsamlingen 16.desember. Dette må til for å utlyse tysk nyvalg.
At Merkels flyktningpolitikk aldri ble angrepet av venstreopposisjonen i Forbundsdagen viste seg like katastrofalt som det bekreftende koret som finnes i dydssignalerende media. Om og om igjen gikk det som ble sendt, skrevet og kranglet rett forbi mange velgere, skriver Die Welt.
På selve valgdagen erklærte Boris Palmer, en av få grønne som ifölge Die Welt vet hvordan de skal vinne valg, at "strategien med demonisering, fornærmelse, nazifisering og marginalisering" hadde mislyktes. Dermed argumenterte han mot sitt eget parti, hvis prestasjon i denne valgkampen var svak, opportunistisk, men også tildels vellykket.
Anti-fascistisk kampanje
Men kommentaren treffer også den ugudelige «liberale» venstresiden, som høylytt startet en antifascistisk kampanje som rett og slett utstråler selvrettferdighet og hysteri, i tråd med deres egen urbane multikultur, mellom organisk marked og et karneval av kulturer, ble utropt som en modell for samfunnet. Selv deres tanker om å gjøre deltakelse i valget til en arena for "antifascistisk" renselse var mislykket. Dermed er det ifölge Die Welt bare ett folkeparti igjen i Tyskland, og det er unionen. Men selv CDU, ledet av Angela Merkel,og dets søsterparti i Bayern, er ødelagt etter fire år med tysk storkoalisjon, skriver die Welt i en analyse. Den store koallisjonen ble til en mindre koallisjon. For SPD har dette blitt katastrofalt. Sosialdemokratiet har blitt brutalt straffet for sin ansvarlige tilnærming til regjeringen og dermed blir det trolig mindre enn inspirerende valgkamp.
Så det blir ikke noen ny tysk storkoalisjon. SPD er ikke klar for det. Og med rette. Likevel har sosialdemokratene til nå alltid satt land foran parti. Og derfor må det være vondt for enhver demokrat å se partiet deres omtrent skrape 20 % av stemmene.
Selv om kansleren har hendene fulle med sitt eget parti, må han spørre seg selv hvorfor det slike koalisjonspartnerne alltid ender opp med å bli desimert. Hun omfavnet sosialdemokratenes hovedanliggender og posisjoner entusiastisk, og myknet opp Unionens image. FDP ble nesten ødelagt av koalisjonen deres med Merkel mellom 2009 og 2013, og nå har SPD også opplevd det samme. Ikke akkurat god reklame for kansleren som en fremtidig partner i regjeringen.
Hundre parlamentsmedlemmer
La oss nå vende oss til vinnerne i Tyskland politikerne i AfD, som nå vil ha opptil 100 parlamentsmedlemmer– blant dem et hvilket som helst antall høyreekstreme. AfD-velgere støttet disse gledesløse karakterene ikke til tross for, men nettopp på grunn av deres radikale synspunkter. AfD er det klassiske protestpartiet, men det er også et produkt av en union som bare altfor gjerne tar til seg og integrerer rødgrønne posisjoner, men som har overlatt – nei, positivt begavet – alt til høyre for Volker Kauder til AfD.
Unionen har de facto oppmuntret de som ryster AfD til å slå leir i de brede, tomme ødemarkene på den politiske markedsplassen, et sted mellom höyrekonservative og nasjonalpatriotiske verdier. Det er her AfD vil regjere fra nå av, innenfor rekkevidde av SPD prosentvis. Dermed er man i l enn De Grønne. Deres rasende stikk-i-gjørma av aggressiv høyreekstreme, trengte ikke engang noen spesiell hard jobb for få til dette resultatet, skriver Die Welt videre.
Påståtte hatytringer
Politietterforskning av påståtte hatytringer, e-poster i Reichsbürger-sjargong–«Reichs borgere», åpenlys rasisme ved partiarrangementer, ingenting av dette er noe problem for velgere som tidligere var spredt på partier så små at de kom under overskriften "Annet". Dette gjelder ultrareaksjonære bevegelser som den tyske folkeunionen, republikanerne og det nasjonale demokratiske partiet i Tyskland. Det er også en annen type AfD-velgere, som kunne blitt vunnet om det hadde vært et reelt alternativ til venstre for AfD. Imidlertid ikke av den typen konsensusjunkier som har spredt seg i sentrum og til venstre for lovgiveren som nå nærmer seg slutte, skriver Die Welt.
Det er imidlertid én suksesshistorie fra hjertet av sentrum: FDP er tilbake, og i rimelig sterk form også. Dets leder,Christian Lindner, har utført en bemerkelsesverdig bragd og har brakt sitt døende parti tilbake til regjeringens rekkevidde. Han har nå et team av fargerike unge medlemmer i Forbundsdagen, som skiller seg positivt ut mot konvensjonaliteten og sløvheten i dagens politikk. For Lindners skyld er det å håpe at disse parlamentsmedlemmer,noen av dem uerfarne,nå får fire år i opposisjon, skriver Die Welt.
For Merkel og De Grønne vil bare være i stand til å styre hvis kansleren og hans parti forstår at hensikten med koalisjoner ikke er å ødelegge ens egne partnere, men å være sterke sammen. Spesielt når du har beinhoder som AfD som sitter i den tyske Riksdagen.
CDU/CSU alternativt «Unionspartiene» eller bare Die Union («Unionen»), er altså samarbeidet mellom de to tyske kristendemokratiske søsterpartiene Christlich Demokratische Union (CDU) og Christlich-Soziale Union (CSU).Dermed ser det ikke ut til å bli noen tysk storkoalisjon etter valget 23. februar neste år.
