Den britiske banken Barclays tror trenden snur etter to år med nedgang i oljeindustrien. Banken, med en sentral norsk eierandel, venter syv prosents økning i lete- og produksjonsbudsjetter, såkalt E & P, for oljeselskaper i 2017 viser en undersøkelse gjennomført av banken, ifølge Oil & Gas Journal.Nordens Nyheter har i flere artikler påpekt at president Donald Trumps nye oljepolitikk vil gi økt vekst og høyere oljepris.
Bruker mer penger
Globalt venter Barclays vekst i pengebruk fra oljeselskaper i nær alle regioner utenom Europa. Internasjonale europeiske oljeselskaper ventes å kutte pengebruken med syv prosent. Det haster med å åpne for oljeleting i nye områder dersom norsk oljeindustri skal holde aktiviteten og produksjonen oppe fordi «bankene» av ikke-utbygde oljefunn begynner å tømmes.Nå deler den norske regjeringen ut nye letelisenser. Statoil har ambisjoner om å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler av Barentshavet i 2017. Selskapet styrker sin posisjon i området gjennom flere transaksjoner med andre selskaper.Etter to år med globalt fall i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014 venter Barclays at trenden snur. I Nord-Amerika ventes oljeselskaper å øke pengebruken på E & P med 27 prosent etter en nedgang på 38 prosent i 2016.
– Vi har arbeidet systematisk for å bygge en leteportefølje hvor vi kan teste gode og uavhengige prospekter i 2017 og 2018, sier Jez Averty, letedirektør for norsk sokkel i Statoil.
– For 2017 ser vi lovende prospekter i ulike deler av Barentshavet. For eksempel ønsker vi å utforske Blåmann-prospektet i Goliat-området, Koigen Central i PL 718 på Stappenhøyden og Korpfjell-prospektet i PL 859, tildelt i 23. konsesjonsrunde, fortsetter Averty.
Løsner på slipset
I tillegg til en letebrønn i PL 849 (Blåmann), som ble tildelt i TFO-runden i januar 2016, har Statoil og operatør ENI også blitt enige om å bore en ny letebrønn i PL 229 (Goliat) i 2017. Statoil har også en rigg under kontrakt som er egnet til å operere i Barentshavet. Selskapet arbeider med å sikre partner- og myndighetsgodkjenning og for en letekampanje på 5-7 brønner i Barentshavet i 2017. I løpet av de siste månedene har Statoil gått inn i eller øket sin andel i fem lisenser i den norske delen av Barentshavet gjennom en serie avtaler med Point Resources, DEA, OMV og ConocoPhillips. Dermed venter man at Donald Trump vil «løsne på slipset» i forholdet til president Vladimir Putin i Russland.
Må finne olje
– Transaksjonene som gir oss tilgang til nytt areal viser vår tro på fortsatt letepotensial på norsk sokkel. Vi har hatt en ledende rolle i Barentshavet gjennom 40 år og er fortsatt en garantist for høy leteaktivitet i nord, påpeker Averty. Nye og vesentlige funn er avgjørende for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og etter det, og områdene utenfor Nord-Norge vil spille en sentral rolle i å nå denne målsetningen.
– Gjennom disse avtalene øker vi vår tilstedeværelse i Hoop-området og vi styrker oss rundt Johan Castberg, sier han. Statoil gjennomførte en stor letekampanje i Barentshavet i 2013-2014 uten betydelige funn, men med viktige volumer til Johan Castberg gjennom Drivis-funnet. Informasjonen fra forrige kampanje er brukt til å videreutvikle selskapets forståelse av petroleumspotensialet i Barentshavet.
– Vi jobber aktivt med å etterfylle leteporteføljen gjennom tildelinger fra myndighetene, dyrking av nye ideer i eksisterende lisenser, og avtaler med andre selskaper om overtakelse av lisenser. Det gir et godt utgangspunkt for å utforske flere interessante muligheter, sier Averty.
– Vi har også jobbet effektivt med å senke kostnadene gjennom å utvikle ny teknologi slik som Cap-XTM og forbedret boreeffektivitet. Brønnene i Barentshavet sørøst neste år ligger an til å bli de billigste offshore letebrønnene i hele Statoil, fortsetter Averty.
Tettere samarbeide
Gjennom industrisamarbeidet i Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) har bransjen lagt grunnlag for å kunne gjennomføre boring trygt og på en enhetlig måte. Industriens felles innsamling av seismikk i 2014 viser også en vilje og evne til å løse felles problemstillinger på en effektiv måte som tar hensyn til andre interesser i de samme områdene.Den ferske oljeministeren fulgte tradisjonen og hadde med seg 56 nye oljelisenser til selskapene på oljekonferansen i Sandefjord nylig.
Hele 29 oljeselskaper fikk utdelt nye oljelisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Statoil fikk flest med 16 operatørskap, Aker BP fikk 13, Shell 4 og Lundin 2.Mesteparten av lisensene ble delt ut i Nordsjøen, mens bare tre nye lisenser ble delt ut i det mer omstridte Barentshavet. Det er nøyaktig ett år siden oljeprisen nådde bunnen på 28 dollar fatet. Tirsdag forrige uke var oljeprisen over 56 dollar, og bransjen ser lys i enden av tunnelen, selv om 2017 også ventes å bli et tøft år.
– Nå er prisen på vei oppover over, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil til Dagens Næringsliv.Men Statoil-sjefen advarte kollegene mot å slippe kostnadene løs når pilene igjen peker oppover. På konferansehotellet i Sandefjord fikk oljefolket litt å tygge på mens de diskuterte hvordan de skulle sørge for varige kostnadskutt. Samtidig tror flertallet på høyere oljepris, skriver Nordens Nyheter.
Nye utbygginger på norsk sokkel godkjent
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Pressemelding | Dato: 16.01.2017
| Nr: 003/17
Olje- og energidepartementet godkjente tirsdag 17. januar utbyggingsplanene for feltene Utgard og Byrding i Nordsjøen.
Utgard er et gass- og kondensatfelt som ligger på norsk og britisk sokkel i Nordsjøen, med planlagte investeringer på om lag 3,5 mrd. kroner. Byrding er et olje- og gassfelt nord for Troll-feltet, med planlagte investeringer på nær 1 mrd. kroner.
– Utbyggingsprosjektene skaper aktivitet, arbeidsplasser og muligheter for leverandører med ledig kapasitet. Slik situasjonen er i næringen er det svært gledelig med utbyggingene av Utgard og Byrding nå, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP).
Utgard-feltet ligger om lag 21 kilometer vest for Sleipner-feltet i Nordsjøen. Rettighetshaverne har valgt en undervannsutbygging av Utgard. Alle innretninger på havbunnen vil plasseres på norsk sokkel. En brønn strekker seg inn på britisk sokkel.
Utvinnbare ressurser er anslått til 56,4 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2019.
– Utbyggingen av Utgard er et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt som bidrar til god ressursforvaltning. Utbyggingen skjer i et modent område på norsk sokkel og bidrar til å forlenge levetiden på Sleipner-feltet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP).
Rettighetshaverne i Utgard er operatør Statoil (38,44 pst.), Statoil (U.K.) Limited (38 pst.), Lotos Exploration and Production Norge AS (17,36 pst.) og KUFPEC Norway AS (6,20 pst.).
Byrding bygges ut med en lang grenbrønn fra eksisterende bunnramme på Fram H-Nord. All olje og gass føres inn i Fram-systemet og videre til Troll C for delvis prosessering. Fra Troll C vil oljen sendes til Mongstad mens gassen vil sendes via Troll A og videre til Kollsnes. Utbyggingen utnytter eksisterende infrastruktur i området, som gir en hurtig og kostnadseffektiv utbygging med god lønnsomhet. Antatt utvinnbare volumer er drøyt 11 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er tredje kvartal 2017.
Rettighetshavere i Byrding er operatør Statoil Petroleum AS (70 pst.), Engie E&P Norge AS (15 pst.) og Idemitsu Petroleum Norge AS (15 pst.).
Med vennlig hilsen Ella-Ege-Bye@OED.dep.no