Høy inflasjon og høyere renter utfordrer stabiliteten i det globale finanssystemet. Den siste tiden har det også vært ulike kriselignende hendelser i omverdenen, hvor myndighetene måtte sette inn tiltak for å unngå en eventuell finanskrise, skriver den svenske Riksbanken på sine nettsider. Nordens Nyheter har i flere artikler kalt dette fenomenet for stagflasjon. Denne uken har svenske kroner falt til et bunnivå i verdi.
Endringer i styringsrenten påvirker aktiviteten i hele økonomien og derigjennom inflasjonen. Påvirkningen skjer gjennom ulike kanaler og tar ofte litt tid. Styringsrenten i Riksbanken ligger på 3,50 prosent, mens den norske styringsrente ligger på 3,25 prosent. Nordens Nyheter spår at den norske renten stiger med en kvart prosent til 3, 50 prosent som i Sverige. Norges Bank setter opp renten med et halvt prosentpoeng, dobbelt så mye som normalt, til 3,75 prosent. Det er det høyeste siden 2008.
Grovt sett kan vi si at styringsrenten påvirker økonomien og inflasjonen gjennom en etterspørselskanal, en valutakurskanal og en forventningskanal. Norges Bank skriver at når rentenivået går opp, vil privatpersoner og bedrifter får mindre penger til forbruk og investeringer. I Tillegg blir det mindre interessant å investere på grunn av høyere renter, skriver Norges Bank.
En renteheving fører til at inflasjonen som hovedregel blir lavere enn den ellers ville blitt. Kronekursen er en viktig komponent i den prisen vi må betale for varer og tjenester produsert i utlandet, og i den prisen utlendinger må betale for varer og tjenester produsert i Norge.
Settes renten opp i Norge og Sverige samtidig som renten andre steder holdes i ro, vil det kunne føre til økt etterspørsel etter norske og svenske kroner, og kronekursen vil kunne styrke seg. Det innebærer at de varene vi importerer fra utlandet blir billigere målt i norske kroner.
Samtidig blir norske varer som selges til utlandet dyrere målt i utenlandsk valuta. Bedrifter som lever av eksport vil da kunne oppleve en inntektssvikt. Dette bidrar til at presset fra disse bedriftene på lønninger og priser blir mindre. Idag har eksporten økt i begge land å grunn av svakere krone.
En renteheving fører altså til at importerte varer blir billigere, og at eksportbedrifter bidrar mindre til press på lønninger og priser, skriver Norges Bank.
Viktigere med lav rente
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier til VG at det verste trolig kan være bak oss. Han mener det er vikitigere å sikre en lav rente på folks boliglån enn å ta tøffe grep for å styrke kronekursen. Generaldirektør Albin Kainelainen ved det statlige svenske Konjunkturinstitutet sier til Vedum under et møte mellom finansministrene at Norge har klart seg bedre enn Sverige. De svenske prisene økte ifjor med 8,4 prosent mens lønnen økte 3,7 prosent. I Sverige ligger det an til å bli 8,5 prosent prisvekst og 3,6 prosent prisvekst ifølge VG. Trygve Slagsvold Vedum sier at Sverige har hatt lavere lønnsoppgjør enn Norge, noe som har gitt svenske dårligere råd. Vedum sier til VG at svenske ser ut til å bli hardere rammet. Norges Banks prognoser viser at rentetoppen nås i løpet av året. Dermed kan prisveksten komme under kontroll i begge land. Skjønt svakere svensk økonomi kan føre til at den svenske styringsrenten fortsetter å stige mer enn den norske, skriver Nordens Nyheter.
Fotografi av Statsråd Elisabeth Svantesson, Finansminister i Finansdepartementet. Fotograf Kristian Pohl i Regjeringsnasliet i Stockholm.
