NATO Secretary General Mark Rutte med president Alexander Stubb, Finlands president(Foto: NATO)
Lederne for Østersjølandene møtes i Helsingfors for å diskutere tiltak mot den såkalte skyggeflåten. Alexander Stubb er vertskap for møtet sammen med Estlands statsminister Kristen Michal.
NATOs åtte medlemsland rundt Østersjøen har blitt enige om å styrke sikkerheten i Østersjøen, ifølge Finlands president Alexander Stubb, som kaller tirsdagens ekstraordinære møte en suksess, som er ett av ti punkter han oppsummerer det med. Det andre er en felles forpliktelse til å handle besluttsomt når infrastrukturen i området er truet.
Videre må NATO utvide sin tilstedeværelse i det felles indre hav og oppdatere nettverket av elektrisitet og datakabler med moderne teknologi. Dette nye anlegget, Baltic Center, vil omfatte et uspesifisert antall droner, fregatter og andre patruljefartøy under ledelse av NATOs øverstkommanderende Christopher Cavoli.
– Det femte punktet er at vi må fortsette å håndtere Russlands skyggeflåte på en kraftfull måte. Den sjette er at vi bør utarbeide en felles intensjonserklæring i stil med den vi utarbeidet mellom Finland og Estland om kritisk infrastruktur i Østersjøen, sier Alexander Stubb.
Juridiske eksperter oppnevnes
Østersjølandene må også oppnevne en gruppe juridiske eksperter fra de respektive utenriksdepartementene som skal gjennomgå sjøfartslovene. Finland vil også gi en trinnvis rapport om hvordan man håndterer fartøyet Eagle S mistenkt for å ha sabotert Estlink 2 1. juledag.
Den svenske regjeringen skriver på sinde nettsider at NATO forbereder seg på økt tilstedeværelse i Østersjøen. Dette for å avskrekke sabotasje mot kritisk undervannsinfrastruktur og annen hybridvirksomhet. Regjeringen har gitt Forsvaret i oppdrag å bidra i innsatsen. Kystvakten vil samarbeide med NATO-operasjonen.
Etter de siste hendelsene setter NATO i gang et forsøk på å øke sin tilstedeværelse i Østersjøen. Regjeringen gjorde 9. januar vedtak om svensk deltakelse fra Forsvaret i operasjonen.
Tett samarbeid i Norden
De væpnede styrkene i Sverige og Finland vil bidra med inntil tre krigsskip og en luft- og sjøovervåkingskapasitet i form av ASC 890-flyet.
Kystvakten vil samarbeide med innsatsen og vil bidra med fire fartøy som skal overvåke prioriterte områder. Ytterligere syv skip vil bli holdt i beredskap.
– Gjennom det svenske bidraget fra både det svenske forsvaret og Kystvakten viser Sverige sin sterke støtte og deltakelse i å styrke sikkerheten i Østersjøen, sier forsvarsminister Pål Jonson.
Det er første gang Sverige som alliert bidrar med en væpnet styrke til NATOs avskrekking og forsvar.
– Dette er en styrkeerklæring fra svensk side, der sivile og militære myndigheter samarbeider for å styrke vår felles sikkerhet i Østersjøen, sier sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin.
Kilder: Nordens Nyheter, Oslo, Dagens Nyheter, Stockholm, Hufudstadsbladet i Helsingfors. Oversettelse Erik Heming, Oslo.
