Foreningen Norden mener at behovet for fellesnordisk infrastruktur og samferdsel bør løftes høyere opp på agendaen. Nasjonale transportplaner som utarbeides uten samkjøring med nordiske naboland kan koste oss og fremtidige generasjoner dyrt.
Vi jobber for å få fortgang i planene om en fremtidig høyhastighetstoglinje som knytter Oslo, Gøteborg og København sammen til en sammensveiset byregion, der grenser blir uviktige og samarbeidet går på skinner.
Trenger vi egentlig grenser i Norden? Nei, mener Foreningen Norden. Snarere bør det offisielle nordiske samarbeidet bli forpliktende og de nordiske landene danne en forbundsstat.
Foreningen Norden ønsker å ha en nordisk forbundsstat som overordnet mål og ledestjerne for arbeidet med en tettere politisk integrasjon i Norden. Utgangspunktet for tanken er Nordisk Råds og Ministerråds årbok som foreslår ideen om Forbundsstaten Norden.
En sterkere nordisk integrasjon kan bidra til å gjøre Norden til en av verdens mest dynamiske og nyskapende regioner. Vi mener Norge i større grad bør vurdere muligheten for å ta forpliktende beslutninger i det nordiske samarbeidet.
Nordkalotten går foran
Nordkalottkonferansen 2018 oppfordrer regjeringene i Finland, Norge og Sverige til å gjøre Nordkalotten til
Nordens best integrerte region. «Det er først når vi ser forbi landegrensene at vi kan utløse vårt felles potensiale
og fjerne hindre som i dag bremser utviklingen», heter det i en resolusjon som oversendes regjeringene i de tre
landene, heter d det i en resolusjon fra Nordkalottkonferansen 24. – 25. august 2018. Sverige har valg til Riksdagen 9. september, og de fleste svenske partier støtter ideen om Nordens Forente Stater, skriver Nordens Nyheter i en kommentar.
Nordkalottkonferansen oppfordrer regjeringene og sametingene i Finland, Norge og Sverige til å gjøre
Nordkalotten til Nordens best integrerte region.
Det er først når vi ser forbi landegrensene at vi kan utløse vårt felles potensiale og fjerne hindre som i dag bremser
utviklingen, og de nordiske regionene i nord bør fungere som spydspisser i arbeidet med å forme det nye
grenseløse Norden. Det samiske perspektivet må stå sentralt i samarbeidet på Nordkalotten.
I september 2016 lanserte de nordiske statsministrene en ny ambisjon for det nordiske samarbeidet: Norden skal
være verdens best integrerte region. For å oppnå denne målsetningen er det avgjørende å styrke samarbeidet på
Nordkalotten.
Nordkalottkonferansen 2018 oppfordrer særlig regjeringen til å foreta følgende to prioriteringer:
Kommunikasjonen må styrkes
Bedre transportløsninger er nødvendig dersom vi skal åpne for tettere samarbeid, større utnyttelse av nye
markeder og sterkere forbindelser mellom landene på Nordkalotten. Det er viktig å fjerne gjenstående
grensehindre for handel og kulturutveksling over grensene.
Grenseeløst samarbeide
Regjeringene bør derfor delta aktivt i planleggingen av en arktisk jernbane, som Finland har tatt initiativ til å
utrede. Denne transportsatsingen bør også ta høyde for målsettingene i det norske formannskapet i Nordisk
Ministerråd 2017, som vektlegger balansegangen mellom et effektivt regionalt klima- og miljøsamarbeid og
utvikling av konkurransekraft, vekst og velferd.Turistnæringen på Nordkalotten har de siste årene opplevd en eksplosiv vekst: I finske Lappland økte antallet utenlandske turist-overnattinger med 18 prosent i 2016.
Nordkalotten kan bli en kraftfull merkevare internasjonalt. For å oppnå dette bør finske, norske og svenske og
finske myndigheter utvikle og markedsføre regionen som en felles destinasjon.
Foreningen Norden arrangerte Nordkalottkonferansen 24.-25. august under tittelen «Et grenseløst Nordkalotten».
Hele regionen ble invitert til å diskutere utviklingen av Nordkalotten (Nordland, Troms, Finnmark, Norrbottens län
og Lappland). Nordkalottkonferansen ble arrangert for første gang i Torneå i 1960. Siden da har konferansen vært
en betydningsfull institusjon for befolkningens mulighet til å påvirke den politiske dagsorden for det nordlige
samarbeidet.
