Statkraft tapte 10,5 milliarder kroner på aksjer i det tyske energiselskapet E.ON. Selskapet har skiftet både konsernledelse og styreleder etter henddelssen. Statkraft aksjepost i E.ON SE var på 4,17 % hvorav alt er solgt ifølge Thomas Geiran i Investor Relations i Statkraft. Statkraft og Oljefondet var største eier i E. ON inntil for få år siden og ble bekraktet som en børsgruppe av tyske myndigheter. Styreleder og konsernsjef gikk av,mens tidligere direktør Jørgen Kildahl sitter som nestleder E.ON`s Board of Management. Oljefondet har fortsatt aksjer for 4,8 milliarder kroner i E.ON og eier 2,12 prosent av selskapet. Har avskrevet tap
Vice Pressident Thomas Geiran i Investor Relations i Statkraft bekrefter overfor Nordic News at Statkrafts avskrivninger på E.ON-aksjene var 3,6 mrd i 2010, 4,1 mrd i 2011 og 2,1 mrd. kroner i 2012. Han sier at dette reflekterer både aksjekursfall i euro og valutaeffekter. Statkraft eide 83,4 millioner aksjer hvorav alt er solgt Det har ikke vært emisjoner etter at Statkraft overtok aksjene. Statkraft AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Statkraft AS er eiet 100 % av Statkraft SF som igjen er eiet 100 % av den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet. Statnett er underlagt olje og energidepartementet. Statkraft og Statnett er altså to uavhengige statsselskaper. Nord Pool, eid av Statnett SF og andre nordiske aktører har fått en betydelig bot av EU.
Tapte stort på E.ON
Thomas Geiran sier videre at aksjeposten i E.ON stammer fra Statkrafts opprinnelige engasjement i Sydkraft fra 1990- tallet, som siden ble E.ON Sverige. Statkraft gjennomførte i 2008/2009 en byttehandel med E.ON AG der selskapet overtok et betydelig eierskap til vannkraftproduksjon i Sverige, Tyskland og UK og flere gasskraftverk og biokraftverk på kontinentet samt fjernvarmeanlegg i Sverige. I tillegg mottok vi aksjer i E.ON AG for 2184 millioner euro. Disse aksjene ble senere solgt gjennom flere mindre transaksjoner. Aksjekursen i E.ON gikk i denne perioden fra 26,18 euro pr aksje til 13,54 euro pr aksje. Totalt salgsproveny var 1130 millioner euro. Geiran legger til at det reelle tapet på E.ON-posten er likevel langt lavere enn nedskrivningene tilsier. Statkraft har i samme periode mottatt 459 millioner euro i utbytter. Deler av nedskrivningen skyldes også valutaendringer. Men Statkraft hadde sikret seg ved å låne penger i euro. Det vil si at vi har en valutagevinst fra lånene som oppveier deler av nedskrivningen. Ser man investeringen og byttehandelen under ett har gjennomsnittlig årligavkastning vært på over 10% målt i norske kroner fra 1996 og frem til aksjene ble solgt i 2013.
Betalte ikke utbytte
Statkrafts resultat for 2013 var preget av god drift, ny produksjonskapasitet og høyere nordiske kraftpriser.Alle segmentene bidro positivt til konsernets underliggende EBITDA, som endte på 12,4 milliarder kroner. Dette var en forbedring på 10 % fra 2012. Store negative valutaeffekter preget konsernets resultat, og resultatet etter skatt var 208 millioner kroner. Valutaeffektene har imidlertid ingen kontanteffekt og motvirkes fullt ut av omregningseffekter i egenkapitalen. Forbedringen Statkrafts regnskap for 2013 sammenlignet med 2012 relaterte seg primært til høyere inntekterfor segmentene nordisk vannkraft og Vindkraft. Reduksjonen i EBITDA for segmentet Kontinental energi og handel skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra markedsaktivitetene, noe høyere driftskostnader som følge av konsolidering av biomasseanlegg i Tyskland som nå er 100 % eid samt kostnader knyttet til gasskraft i Tyskland. Nedgangen i andre finansinntekter relaterte seg primært til at det ikke ble mottatt utbytte fra E.ON SE i 2013 som følge av salget av aksjeposten. Forbedringen i andre finansposter relaterer seg hovedsakelig til at det i 2012 ble foretatt en nedskrivning av aksjeposten i E.ON SE. Netto valutaeffekter var -9403 millioner kroner (4467 millioner kroner), og oppstod i hovedsak som følge av en svekkelse av norske kroner mot euro. Effektene stammer for det meste fra interne lån og valutasikringskontrakter, og var i hovedsak urealiserte. Disse effektene motvirkes fullt ut av omreg-ningseffekter i egenkapitalen.
Største kraftprodusent
Statkraft er den største kraftprodusenten i Norge, og stod for 34 % av landets kraftproduksjon i 2013. Selskapet er Nordens tredje største produsent av elektrisk kraft, og Europas største produsent av fornybar energi. Statkraf har planlagt å investere 12 milliarder kroner i opprustning av eksisterende norske og svenske vannkraftverk i perioden 2014- 18. Den geografiske fordelingen av Statkrafts produksjon er 71 % i Norge, 8 % i Norden utenom Norge, 17 % i Europa utenom Norden og 4 % utenfor Europa. I tillegg har Statkraft eierandeler i 31 fjernvarmeverk med en kapasitet på 685 MW(Statkrafts andel). Kapasiteten fordeler seg på 71 % i Norge, 24 % i Sverige, 4 % i Tyskland og 1 % i Brasil. Hele 14prosejekter i Tyskland. Tre nye landbaserte vindkraftverk ble satt i drift i 2013. I tillegg er ytterligere trelandbaserte vindkraftverk under bygging i Sverige. SAE Vind mottok i 2013 fire vindkraftkonsesjoner på til sammen inntil 660 MW i Sør-Trøndelag i Norge og en i Sogn og Fjordane på inntil 105 MW fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Statkraft har også prosjekter innen havbasert vindkraft. For Dudgeon-prosjektet (400 MW), som utvikles sammen med Statoil, forventes endelig investeringsbeslutning i andre halvdel av 2014. For Doggerbank-prosjektet, hvor Statkraft er en av firepartnere, ligger en investeringsbeslutning noen år frem i tid.Statkraft åpnet i 2013 et nytt fjernvarmeanlegg på Ås i Norge (24 MW) og ny biokjel i Kungsbacka i Sverige ble ferdigstilt (12 MW).Høyere nordiske kraftpriser og ny produksjonskapasitet innen vindkraft var de viktigste driverne bak bedringen i resultatet fra den underliggende driften. Netto underliggende driftsinntekter økte med 7 % fra 2012 til 20 545 millioner kroner, mens EBITDA økte med 10 % til 12444 millioner kroner.
Tapte på gassverk
Samaarbeid med RWE Statkraft siden 2007 investert minst 7 milliarder kroner i tyske gasskraftverk sidedn 2007. Statkraft kom inn i tyske gasskraft gjennom en byttehandel med E. ON som også ga tilgang til vannkraft i Sverige, Tyskland og Finland. Statkraft har vært nødt til å skrive ned verdien av sine gasskraftinvesteringer med 4 milliarder kroner. Av dette er 1,7 milliarder tatt som tap i Knapsack II-kraftverket utenfor Köln. Dette hypermoderne gasskraftverket åpnet så sent som 13. juni, men Statkraft kan ikke nå si om det Knapsack II vil bli tatt i bruk.
– Hvorvidt kraftverket kjøres eller ikke, er avhengig av etterspørselen i markedet, sier kommunikasjonsdirektør Bente Engesland i Statkraft til NTB. Statkraft er ikke alene om å oppleve et gasskraftmareritt i Tyskland. RWE AG som er Tysklands største kraftprodusent og den tredje største leverandøren av gasskraft, innrømmer at det er tøffe tider for gass. RWE samarbeider med statkraft omet vinkraftprodjsket i Nordsjøen, og RWE har eierandeler på olje og gassfelt i norsk Nordsjøesektor.
– Vi har flere nybygde gasskraftverk som ikke benyttes annet enn om vinteren. Markedet flommer over av fornybar energi som ikke er tilpasset etterspørselen. Gass er fortsatt dyrt i Europa, men har vært brukt til å dekke inn behovet når etterspørselen topper seg. Nå er det solenergi som dekker opp for disse etterspørselstoppene, sier Peter Engelhart i RWE til NTB. Statkraft måtte tåle en reduksjon i gasskraftproduksjonen på hele 30 prosent i fjor.
Statkrafts gasskraftverk produserte 1,6 TWh i 2012, sammenlignet med 2,3 TWh i 2011. Det er riktig at det har vært en sterk tilbakegang i gasskraftmarkedet i det siste, og det har Statkraft tatt konsekvensen av. Vi har lagt de to gasskraftverkene Emden og Robert Frank i kald reserve fordi disse ikke lenger var lønnsomme, sier Engesland. Statkraft og den tyske kraftgiganten RWE viser til svært lave priser på CO2 som en av de viktigste årsakene til at gasskraft blir reduksjon er oppnådd i flere land.40 euro per tonn, nå går den for 4 euro. Dermed setter gasskraftprodusentene sin lit til at markedet vil endre seg. Statkraft samarbeide nå med RWE om vindkraft og RWE eier Europas største kullkraftverk i Polen. Bente Engesland sier at E.ONs problemer skal være selskapets feilslåtte innkjøpspolitikk. Selskapet har tapt 1 milliard euro alene bare på gasshandel i første kvartal i år. Det tilsvarer rundt 7,7 milliarder kroner.
Norsk ledereksport
Stein Dale , tidligere finansdirektør i Statkraft, ble i sin tid utnevnt til ny adm. dir. i tyske E.ON International Energy. Dale var tidligere CFO i Statkraft og begynte i stillingen 1. juni 2012 med ansvar for utvikling av E.ONs satsing utenfor Europa, spesielt i Brasil, India og Tyrkia. SE.ON AGs adm. dir. Johannes Teyssen. Jørgen Kildahl, som kom fra Statkraft, sitter i E.ON`s Advisory board under Johannes Thyssen.
Et mulig prissamarbeid
EU-kommisjonen har over lengre tid sett på mulig kartellvirksomhet blant kabelleverandører i perioden 1999 – 2009, og ila nylig en rekke store leverandører bøter. Statnett har kjent til de mistankene EU har hatt om kartellvirksomhet, og har allerede iverksatt undersøkelser om hvorvidt egne anskaffelser kan ha blitt påvirket av ulovlig prissamarbeid. Konserndirektør Håkon Borgen i Statnett. Han sier til NTB at man undersøker selvfølgelig grunnlaget for mistanke om økonomiske konsekvenser av et mulig prissamarbeid for alle leveranser fra aktuelle leverandører. Dersom det kan påvises at Statnett har betalt overpris, vil selskapet vurdere hvordan vi eventuelt kan følge saken videre mot aktuelle leverandører. Statakraft , som eies av nærings- og fiskeridepartementet, har samarbeidet med Statett, som eies av olje- og energidepartementet. De to statsselskapene har sitter sammen i «Customer Advisory Board Meeting» i mange år. På møtet i november 2010, kort etter den perioden EU har etterforsket, satt Håkon Egeland i Statkraft Energi med i en gruppe som sammen med Statett, som er medeier i Nord Pool, og Hydro.Nordic News har ingen holdepunkter for å hevde at det ble vedtatt ulovlig prissamarbeid mellom disse selskapene, hverken på dette eller andre møter i Customer Advisery Board».
