Svensker og finner – hvis land nå er potensielle NATO-medlemmer – er ikke i tvil om Russlands ansvar for krigen. De er – ved siden av polakker og briter – blant landene med størst andel av befolkningen (henholdsvis 90 og 83 prosent for Finland og Sverige) som ser på Russland som hovedansvarlig for utbruddet av den pågående konflikten. De er også de to landene med flest mennesker (henholdsvis 87 og 82 prosent) som mener at Russland er det største hinderet for fred mellom Russland og Ukraina.
Karin Lutz i det svenske sikkerhetspolitiet(Säpo) sier ifølge Sveriges Radio at de tar over etterforskningen av sprengninghendelsene på gassanleggene Nordstream 1 og 2. Hun sier at størstedelen av skaden har skjedd på svensk territorium, og at det derfor er nødvendig at det svenske sikkerhetspolitiet tar over etterforskningen. Hun sier videre at slik det ser ut nå dreier det seg om en alvorlig forbrytelse uten at man sitter med noen form for bevis, skriver Nordens Nyheter. Danmark har også økt sin beredskap som følge av at en del av rørledningen ligger på den danske kontinentalsokkelen nær Bornholm.
Og de er, sammen med polakkene, de mest støttende for å sende ytterligere våpen og militære forsyninger til Ukraina, med omtrent tre fjerdedeler i favør i hvert av disse landene. Dette fremgår av en fersk undersøkelse av 10 land (Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Polen, Portugal, Romania, Spania og Sverige), bestilt gjennom YouGov og Datapraxis, den pan-europeiske tenketanken, European Council on Foreign Relations (ECFR).
Trussel om atomkrig
Trusselen om atomeskalering og bredere russisk militæraksjon er en bekymring for mange i Europa. Respondenter i Finland, Sverige, Polen, Romania og Sverige er mest bekymret for denne trusselen. I landene som ligger lenger unna Russland – inkludert Portugal, Spania, Italia og Frankrike – er innbyggerne mer bekymret for levekostnadskonsekvensene av denne konflikten. I alle de spurte landene anser et flertall trusselen om bruk av atomvåpen som en av deres største bekymringer i forhold til denne krigen.
Sverige og Tyskland vil øke utgifter
Likevel, til tross for denne frykten, støttet bare en tredjedel av europeerne i undersøkelsen ideen om å øke landets forsvarsutgifter. Polen (52 %), Sverige (50 %), Tyskland (41 %) og Finland (36 %) er de eneste landene med flere som favoriserer, i stedet for å motsette seg, ideen om at deres land bør bruke mer på forsvar selv om det betydde at de måtte kutte penger på andre områder som helse, utdanning og kriminalitetsforebygging. Italia var en uteligger blant alle de undersøkte landene, med 63 % som sa at ingen økning i forsvarsutgifter er nødvendig, til tross for krigen – og bare 14 % var for.
Vil ha slutt på krigen
Mange europeere vil at krigen skal ta slutt så snart som mulig – ettersom splittelser dukker opp i EUs svar på konflikten. ECFR fant at europeere nå er delt inn i tre grupper: de som ønsker «fred», selv om det betyr ukrainske innrømmelser, de som ønsker «rettferdighet» og ønsker å se Russland «straffet» for dette angrepet på Ukraina, og de som kan bli betraktet som «sving»-velgere, som faller mellom disse avgrensningene. På tvers av de 10 landene som ble undersøkt, er 35 % i «Fred»-leiren, og 22 % er i «Justice»-leiren. Ytterligere 20 % kan betraktes som Swing-velgere. Fredsleiren er mest fremtredende støttet av italienere, hvorav 52% valgte dette alternativet, mens polske respondere leder i å støtte Justice-leiren, med 41% som prioriterer å straffe Russland og gjenopprette Ukrainas territorielle integritet.
Et flertall av europeere tror EU vil bli verre stilt som følge av krigen i Ukraina – mens få tror Kina eller USA vil møte alvorlige nedfall. 55 % av de spurte i Europa spår at EU vil ha det «litt» eller «mye verre» som følge av konflikten. Den fullstendige meningsmålingsrapporten, Peace versus Justice: Den kommende europeiske splittelsen over krigen i Ukraina. Dersom det svenske sikkerhetspolitiet vurdering er riktig, kan dette se ut som et angrep rettet mot Sverige, kanskje sosm straff for at landet valgte medlemsskap i NATO sammen med Finland.
Please contact susi.dennison@ecfr.eu and pawel.zerka@ecfr.eu, to get the whole report..
