Sverige har myknet opp alliansefriheten

Mandag ble en ny undersøkelse presentert og nå svarer hele 62 prosent ja til et medlemskap. Nei-siden har krympet fra 28 prosent til 16 prosent mens 21 prosent ikke kan si sin mening. Mer enn 60 prosent av finnene er for NATO-medlemskap, ifølge Yles undersøkelse. På bare noen få uker har den positive holdningen økt betraktelig. Hva Sverige gjør påvirker interessen, viser undersøkelsen ifølge YLE(finsk NrK).

For et par uker siden ble Yles forrige NATO-undersøkelse publisert og resultatet var historisk. For første gang så langt sa 53 prosent at de var for finsk NATO-medlemskap – aldri før har mer enn halvparten sagt dette.

Sverige og Finland har myknet opp alliansefriheten siden 2014. Sverige, Finland og USA har allerede en trippelallianse, som gjør at landene er integrert i det vestlige felleskapet, sa avdøde forsvars- og utenriksminister Torvald Stoltenberg, ifølge tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som sier dette til Nordens Nyheter etter at Russland påny truer Sverige.

Utenriksminister Ann Linde i den svenske regjeringen sier at Sverige selv velger samarbeidspartnere på det sikkerhetspolitiske området. Diesen sier videre at Sverige således ikke har bevov for å melde seg inn i NATO uansett hva russerne mener. Sverre Diesen sier at Sovjetunionen og Russland har lang tradisjon for å drive brutal maktpolitikk av den type vi ser i Ukraina idag.

På Nordens Nyheters spørsmål om Russland i fremtiden vil bruke atomvåpen mot Sverige, ser han dette som svært usannsynlig. Han mener at de baltiske landene er mer utsatt, fordi Sverige og Finland allerede har en strategisk forsvarsavtale.

– Det er åpenbart at dette ikke går den veien russerne hadde planlagt for og håpet, sier general Sverre Diesen. Han er i dag sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med fremtidsstudier og militærteknologi som spesialfelt.

– De har betydelig mindre fremgang på bakken enn de antagelig hadde regnet med. Ukrainerne yter langt større motstand.

Ny våpenhvile

Søndag morgen kom det nye meldinger om at Russland og Ukraina har blitt enige om en ny våpenhvile, etter at gårsdagens ble brutt.

General Diesen er klar på at det ligger egoistiske hensikter fra Russland bak.

– Her tror jeg vi skal være klar over at det er i hvert fall ikke humanitære grunner til at de inngår den type våpenhvile. Det er nok en pause som de bruker for å føre fram forsyninger, omgruppere styrker og forbedre sine egen stilling, sier Diesen til norsk TV 2.

Han synes derimot at det er vanskelig å si hvorfor de nylig valgte å bryte den.

– Men det kan jo rett og slett være at det russiske kommando- og kontrollsystemet ikke er godt nok til at de har den kontrollen på sine egne styrker som trengs for å håndheve eller opprettholde en sånn våpenhvile.

Putin kan ha tapt

Diesen sa på TV 2 Nyhetskanalen forrige søndag morgen at han mener Putin har tapt krigen for lengst.

– Jeg legger i det at han selvfølgelig har tapt all omdømme og legitmitet som det går an å tape. Han kan vel bare forverre det ved å ta i bruk kjernevåpen.

Rent militært går det heller ikke bra, mener Diesen. Han sier det er en måte Putin kan vinne på, men heller ikke det vil gagne ham.

– Da må han gjøre ting som vil stigmatisere han ytterligere i det internasjonale samfunn. Og han vil undergrave sin egen legitimitet og stilling innad i Russland.

Kan være desperat

Men å gi opp eller forhandle med ukrainske myndigheter er heller ikke en mulighet, mener Diesen.

– Putin har tidligere karakterisert det Ukrainske regimet som narkomane nazister styrt av Amerika. Da kan han ikke i neste omgang sette seg ned og inngå våpenhvile eller avtaler med det samme regimet, uten å igjen gå på et stort personlig og politisk prestisjenederlag, sier Sverre Diesen til TV 2.

Det er på høy tid for Sverige og Finland å revurdere sin nøytrale status og bli NATO-medlem for å støtte stabilitet og sikkerhet i Europa, skriver det anerkjente Robert Lansing Insitute..

Sveriges statsminister Magdalena Anderson reagerte på såkalte europeiske sikkerhetsgarantier fra Russland. Hun uttalte at det europeiske sikkerhetsregimet ikke er gjenstand for forhandlinger. Folkeretten må respekteres og verdsettes. Det inkluderer hver enkelt stats rett til å ta sine egne sikkerhetspolitiske beslutninger uavhengig. Faktisk innrømmet Anderson at i landets nasjonale interesser kan Sverige bli med i alliansen.

På samme måte understreket Finlands president Sauli Niinistö at beslutningen om NATO-medlemskap kan komme på sikt for Finland og Sverige.

I følge Kremls variant av Russlands «sikkerhetssone», mister Finland sin egen sikkerhet og kommer tilbake til sovjettiden og sin semi-avhengige posisjon da Moskva kunne frata Helsingfors retten til å akseptere Marshall-planen eller slutte seg til Det europeiske økonomiske fellesskapet.

Oberst Martti J. Kari, tidligere assistent for sjefen for etterretningsavdelingen i det finske militæret, mener Finland bør holde øynene åpne da en åpen dialog med Russland og et godt nabobilde, som ikke gir Finland noen sikkerhetsgarantier. Hvis Russland bestemmer seg for å angripe Finland, vil det gjøre det bare fordi Moskva trenger det. I et publisert intervju for den finske avisen Iltalehti understreket Martti J. Kari at den finske regjeringens diskusjoner om mulig NATO-medlemska er feilaktig.

– Russland ser allerede Finland som alliansemedlem. Dette er i tråd med hva tidligere forsvarssjef SVerre Diesen sier til Nordens Nyheter.

Sverige og Finland erifølge russerne landene som utgjør en trussel mot Kreml. Det beviser måten russerne konsentrerer tropper i Alakurtti og Petrozavodsk på grunn av sikkerhetshensyn rundt St. Petersburg-Murmansk-linjen. Dette kan også oppfattes som en trussel mot NATO-landet Norge.

Finland og Sverige er en del av Joint Expeditionary Force. Den britiske ledet Rapid Response

Teamet er dannet for å fremskynde og forenkle prosedyren for felles respons i krisesituasjoner. Men i tilfelle Russlands angrep på Finland, vil ikke NATO være i stand til å implementere artikkel 5 i sin traktat overfor ikke-alliansemedlemmet.

Alle truslene fra Moskva kan gi noen land næring til å bli med i NATO. Etter 2014 kan nøytral status aldri sees på som en mekanisme for å minimere sikkerhetstrusler – Russland kunne gripe inn i Ukraina fordi Kiev var konstitusjonelt nøytralt. Dette er i tråd med hva Sverre Diesen mener om Sveriges og Finlands oppmyknee alliansefrihet.

Kremls ønske om å gjenopplive Sovjetunionen og dets innflytelsessoner utgjør imidlertid en trussel mot den nasjonale sikkerheten til mange land.

I følge Finlands tidligere statsminister Matti Vanhanen hevder Kreml å inkludere Finland i interessesfæren som setter landets suverenitet i fare.

Moskvas krav om å stoppe NATOs utvidelse østover er ledsaget av aktiv utvikling av CSTO, nøkkelinstrumentet for å realisere Kremls interesser i utlandet. CSTOs militære intervensjon i Kasakhstan er basert på Moskvas beslutning etter oppdraget om å innføre en russisk militær kontingent i landet, skriver Robert Lansing Institute.