Sverige står foran et skjebnevalg 11. september i år. Krigen i Ukraina og de dramatiske dagene med uro i flere svenske byer, varsler om at Nordens skjebne kan stå og falle med utviklingen, ikke minst i Sverige. «Dessa satans mørdare» var tidligere statsminister Olof Palmes karakteristikk av amerikanernes brutalitet under Vietnam-krigen. Det nærmer seg førti år siden Palme ble myrdet på åpen gate i Stockholm.
President Vladimir Putins soldater driver krig med samme brutalitet i Ukraina, et land som Russland ikke anerkjenner, og der sivile skytes på gatene og bombene faller like tett som i Hanoi. Dette viser hvordan Sveriges nøytralitetspolitikk har vaklet frem og tilbake siden Palmes velmaktsdager. Hans tidligere statssekretær Pierre Schori forsvarer fortsatt en svensk-finsk nøytralitetslinje, mens russiske bombefly krenker øya Gotland med sin kjernefyiske last. Russland er som så mange ganger før i historien, svenskenes erkefiende.
Skylder på innvandring
«Landet som mistet seg selv» er en god karakteristikk av sosiolog og skribent Kjetil Rolness, som lørdag 23. april analyserte den svenske samfunnsutviklingen i en artikkel med samme tittel i Aftenposten. Nasjonalgaven Voksenåsen, som tidligere statsminister Einar Gerhardsen ga til svenskene, som takk for hjelpen med norske flyktninger under krigen, bør minne oss om den svenske generøsiteten under den forrige verdenskrigen. Ukrainas flyktninger er en ny påminnelse.
Større interesse for Norden
Søndagsprogrammet «Norsken, svensken og dansken» som går på skandinavisk radio hver søndag midt på dagen, viser hvor stor interessen er blitt for felles nordiske spørsmål. Politiet i Sverige må bli tøffere og bruke vannkanoner og pansrede busser mot de kriminelle miljøene. Valget i Sverige vil trolig gi en klar borgerlig majoritet med «det skumle» Sverigedemokratiske partiet på vei opp og frem. Journalister i Norge og Danmark har naturlig nok ikke dypere kompetanse i hva som foregår i det svenske samfunnet. « Därför är Sverigedemokraterna ett nazistisk parti», er en ny bok av Christer Bergström(Vaktel Förlag), som hevder å være en vitenskapelig gjennomgang av hvorfor Sverigedemokratene driver politikk på ytre høyre. Men det svenske Moderata Samlingspartiet, vil samarbeide med svenske SD ,noe som kan gi borgerlig flertall i Riksdagen. Dermed har spørsmålet om finsk og svensk medlemsskap i NATO, seilt opp som et viktig tema foran det svenske valget. Men først må Finland bestemme seg for NATO, noe som vil føre til et enda tettere forsvarspolitisk samarbeid mellom de tidligere nøytrale statene i Norden.
Bør si ja til NATO
Sverige må ha et sterkt totalforsvar og en oppgradering av Sveriges forsvarsevne, som allerede er i gang, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider. Regjeringen samarbeider med alle relevante aktører for å opprettholde og styrke evnen til å motstå cyberangrep og spionasje. Her samabeider ulike myndigheter i EU som har innført omfattende sanksjoner mot Russland. Regjeringen har vedtatt forbud mot russisk luftfart i svensk luftrom. Sverige gir bort militært utstyr og bistår med økonomisk støtte til Ukrainas væpnede styrker. Regjeringen øker også bistanden til Ukraina, blant annet gjennom støtte til humanitære organisasjoner. Dermed er det trolig at Sverige følger etter Finland når den finske Riksdagen om kort tid bestemmer seg for å si ja til medlemsskap i NATO. Da kommer svenskene etter finnene en vakker dag i mai, og senest før sommeren.
