Sverige følger reglene i NATO og EUs regler for våpeneksport. President Erdogans krav kan ikke oppfylles: «Det er ingen våpenembargo mot Tyrkia». NATO ser nok annerledes på dette nå som Sverige har søkt om medlemskap i NATO. I dag møtes delegasjoner fra Sverige, Finland og Tyrkia for å diskutere tyrkiske krav til landene om å godkjenne deres NATO-søknad.
I går varslet Tyrkia fem krav som stilles til Sverige. Det handler blant annet om at Sverige opphever våpenembargoen mot landet. Det er imidlertid ingen våpenembargo mot Tyrkia, sier Karl Evertsson, leder av Bevæpningsgruppen ved Inspektoratet for strategiske produkter (ISP): «Det gjøres en vurdering fra sak til sak», melder journalist Hiwa Abdelzadeh i Sveriges Radio Ekot onsdag morgen. Ifølge Nordens Nyheter er situasjonen annerledes i dag ettersom Sverige har søkt om medlemskap i NATO. Den svenske regjeringen vil trolig se på saken på nytt i tråd med NATOs syn på våpenleveranser til andre land.
Advarsel fra Stoltenberg
Nato-sjefen har utstedt en skarp advarsel om sikkerhetsrisikoen ved nære økonomiske bånd med Russland og Kina, da han sa til bedriftsledere i Davos at verdier burde bety mer enn profitt.
Jens Stoltenberg, generalsekretæren for den vestlige militæralliansen, sa at land ville gjøre en feil hvis de byttet kortsiktig økonomisk gevinst mot langsiktig sikkerhet.
«Frihet er viktigere enn frihandel. Beskyttelsen av våre verdier er viktigere enn profitt, sa Stoltenberg til World Economic Forum.
Som tidligere statsminister i Norge sa Stoltenberg at han hadde jobbet for å skape en mer global økonomi. «Men våre økonomiske valg har konsekvenser for sikkerheten,» sa han.
«Jeg argumenterer ikke mot handel med Kina, men jeg sier at kontrollen over 5G-nettverk er av avgjørende sikkerhetsmessig betydning,» sa han.
«Vi kan ikke si at vi av hensyn til profitt og frihandel bare åpner opp disse nettverkene også for leverandører som faktisk ikke er pålitelige når det kommer til vår sikkerhet,» la Stoltenberg til.
Styrker avskrekker Russland
Natos generalsekretær sa at oppbyggingen av vestlige styrker i Øst-Europa var ment å avskrekke Russland fra ytterligere aggresjon, og at det ikke var noen intensjon om å bli involvert i militæraksjon. «Dette er avskrekking, ikke for å provosere en konflikt, men for å forhindre en konflikt og bevare fred,» sa han.
Vladimir Putin hadde startet en krig for å ha «mindre Nato» ved sine grenser, sa Stoltenberg. «Han får nå mer Nato på sine grenser og flere Nato-medlemmer.»
Ursula von der Leyen, presidenten for EU-kommisjonen, sa at Russlands beslutning om å «våpenbevæpne matforsyningen» vil få globale konsekvenser. Russland «brukte sult og korn for å utøve makt» og utpresset andre land, la hun til.
«I det russisk-okkuperte Ukraina konfiskerer Kremls hær kornlagre og maskineri. For noen har dette brakt tilbake minner fra en mørk fortid – tidene med de sovjetiske avlingsbeslagene og den ødeleggende hungersnøden på 1930-tallet, sa Von der Leyen i en spesiell tale.
«I dag bombarderer Russlands artilleri kornlagre over hele Ukraina – bevisst. Og russiske krigsskip i Svartehavet blokkerer ukrainske skip fulle av hvete og solsikkefrø, sa Von der Leyen.
