Professor Lars Oxelheim ved Ekonomihøgskolan på Lunds Universitet, var en av de første som drøftet muligheten for en internasjonal valutakrig. Rekordlave og negative renter kan bli presset enda lengre ned i tiden som kommer, tror økonomene i det svenske meglerhuset SEB, som er en del av Skandinaviska Enskilda Banken i «The Wallenberg Web». Sveriges Radio drøftet spørsmålet om valutakrig i flere debattprogrammer i løpet av sommeren, skriver Nordens Nyheter.
Pågående valutakrig
Ifølge økonomene i SEB foregår det en valutakrig i verden: En pågående kamp mellom mange av verdens utviklede økonomier for å unngå at egen valuta styrkes for mye og at eksportbedriftene dermed mister konkurranseevne.
-Generelt lavt inflasjonspress i OECD-landene har legitimert at sentralbankene kan trappe opp valutakrigen ytterligere», skriver analysesjef Håkan Frisén i en oppdatering fra SEB mandag.
Norsk-svensk professor
Lars Oxelheim er professor i International Business og Finance ved Lund Institute of Economic Research, Universitetet i Lund og ved Universitetet i Agder var tidlig ute med spådommer om en kommende valutakrig. Oxelheim er også æresprofessor ved Fudan University, Shanghai, i Kina, og er grunnlegger og formann i det svenske nettverket for europeiske studier i økonomi (Snee). Han er også tilknyttet Research Institute for industriell økonomi (IFN), Stockholm, og hans empiriske studier er ofte basert på europeiske data. Han har skrevet, eller redigert 35 rapporter og er forfatter av et stort antall forskningsartikler publisert i internasjonale tidsskrifter. Lars Oxelheimis sitter i redaksjonen for en rekke tidsskrifter, og er som nevnt professor i finans ved Universitetet i Agder. Lars Oxelheim ønsker ikke å la seg intervjue av Nordens Nyheter om årsaker til og mulige konsekvenser av en valutakrig.
Ny runde med lettelser
Forrige torsdag åpnet Den europeiske sentralbanken ESB for å senke sin allerede negative innskuddsrente ytterligere og utvide programmet for kjøp av statsobligasjoner. Fredag fulgte Kinas sentralbank opp med å kutte sine referanserenter. Denne uken er det rentemøter i sentralbankene i USA, Japan og Sverige. Resultatet kan bli ytterligere lettelser fra to av de tre. I USA har riktignok sentralbanken for lengst avsluttet sitt oppkjøpsprogram av rentepapirer. Men sentralbanken har hatt den samme lave styringsrenten nær null siden desember 2008. Planen er å sette opp renten i år, men i markedet faller troen på at det faktisk kommer til å skje. I Japan kan sentralbankens allerede massive program for oppkjøp av statsobligasjoner bli utvidet ytterligere. Det samme kan bli resultatet i Sverige, der nok et rentekutt også kan være på trappene, skriver Dagens Næringsliv.
Sverige går foran
Tidligere i år innførte Riksbanken negativ styringsrente og et program for oppkjøp av statsobligasjoner. Senere er programmet blitt utvidet og renten kuttet et par ganger til slik at den nå er på minus 0,35 prosent. I Sverige tror man pået ytterligere rentekutt til minus 0,45 prosenter sannsynlig ved det neste pengepolitiske møte. For USAs del kan en ny runde med lettelser nå føre til at sentralbanken utsetter den planlagte renteøkningen i lang tid fremover.Veksten i eurosonen har tatt seg opp de siste kvartalene, men er fortsatt på svært moderate nivåer. Frisén mener en viktig drivkraft til at det tross alt har vært bedring å spore har vært nettopp den svake euroen.
– Grunnen til at ESB nå ser nødvendigheten av å signalisere ytterligere lettelser, selv om den ikke en gang er halvveis gjennom sitt program for kvantitative lettelser, er ønsket om å forhindre en styrkelse av euroen, skriver SEB. Den europeiske sentralbanken ESB gjennomfører hver måned oppkjøp av statsgjeld for 60 milliarder euro. Målet er at høyere etterspørsel etter statsgjeld skal presse markedsrentene ytterligere ned. Håpet er at lavere markedsrenter tyter ut i form av lavere lånerenter til bedrifter og husholdninger.Planen er at kjøpene i alle fall skal fortsette i denne størrelsesordenen hver måned frem til september neste år. SEB skriver at sentralbanksjef Mario Draghi pner for å utvide programmet yterligere ved å øke de månedlige kjøpene, endre sammensetningen av rentepapirer som blir kjøpt opp eller la programmet løpe lengre enn planlagt. Draghi utelukket heller ikke at bankenes innskuddsrente i sentralbanken kan bli senket ytterligere fra dagens nivå på minus 0,2 prosent, selv om han ifjor var ganske så klar på at sentralbankens renter hadde nådd bunnen, skriver Nordic News.
