Prisene stiger og det ser man tydelig i vårens inflasjonstall. I mai kom SCBs konsumprisindeks med fast rente opp på 7,2 prosent. Et høyt nivå mener noen. Andre husker inflasjonstallene på 13 prosent. Hvordan har inflasjonen egentlig variert de siste tiårene?
Økende inflasjon har selvsagt skjedd før. På 1990-tallet snudde prisene oppover omtrent på samme måte som nå. Men i løpet av 2000-tallet, frem til i år, holdt inflasjonen seg ganske jevn under 3 prosent i årlig takt – med noen få unntak.
I dag er inflasjonen enda høyere i henhold til målet for konsumprisindeksen, KPI. Det er indeksen som gjenspeiler alt svenske husholdninger bruker penger på. I mai var inflasjonen 7,2 prosent, den høyeste inflasjonsraten siden desember 1991.
– I løpet av vinteren var det særlig strømprisen som påvirket utviklingen, mellom desember 2020 og desember 2021 steg den med 50 prosent. Våren 2022 har vi sett en bredere prisøkning. Det er relativt få varer som ikke har steget i pris, sier Carl Mårtensson, prisstatistiker i SCB.
Enkelt sagt oppstår inflasjon når kostnadene ved å produsere varer eller tjenester øker. Men det er også andre ting som påvirker inflasjonen, som en endring i verdien på den svenske kronen.
Våren 2022 førte også eksterne faktorer som globale forsyningsproblemer etter pandemien og Russlands invasjon av Ukraina til en ny økonomisk situasjon.
Inflasjonen påvirkes også indirekte av hvordan folk tror prisene utvikler seg. Hvis alle tror at prisene vil stige i fremtiden, vil trolig forbruk og investeringer øke, noe som igjen vil øke etterspørselen.
Når SCB beregner inflasjonsmålet konsumprisindeks med fast rente (KPIF), samles hundretusenvis av ulike prisdata i 12 hovedgrupper, som bolig, mat og klær. I disse gruppene samler SSB inn priser på alt fra skolisser til charterturer og dagens lunsjer.
Varegruppene som «veier tyngst» i konsumprisindeksen er bolig, mat/alkoholholdig drikke, transport og rekreasjon/kultur.
Enkelte priser innenfor disse 12 hovedgruppene har steget betydelig gjennom årene, som helsevesen og restauranter og overnatting. Andre priser, inkludert post og tele, er halvert de siste 30 årene.
– Drivstoff er en av varene som har økt betydelig i pris de siste 30 årene. I samme periode har hjemmeelektronikkprodukter som mobiltelefoner og tv-apparater gått ned i pris, sier Caroline Neander, prisstatistiker i SCB.
Førti år med inflasjon
Går man mer enn 40 år tilbake i tid, er det flere banebrytende hendelser og beslutninger som har påvirket svensk økonomi og inflasjonen ekstra mye. Her er et utvalg:
Deregulering. En av de største økonomiske endringene i Sverige fant sted på 1980-tallet. Kredittmarkedet ble deregulert og valutareguleringen ble opphevet. Vedtakene åpnet for grenseoverskridende handel med valuta og verdipapirer. Inflasjonen steg og det ble en valutakrise.
500 prosent. På begynnelsen av 1990-tallet ble Sveriges konkurranseevne svekket og Riksbanken forsøkte å forsvare tilliten til den svenske kronen. Det gikk så langt at marginalrenten ble hevet til 500 prosent i noen dager. En krisepakke kom og renten ble satt ned. Men det var ikke nok, i november 1992 ble fastkursen sluppet og kronen fått flyte. Dette ble fulgt av flere år med lavkonjunktur.
Strammere tøyler. Fra midten av 1990-tallet, da Sverige ble med i EU, ble det blant annet innført strengere regler for statsbudsjettet og Riksbanken fikk en mer selvstendig posisjon. Fra 1996 var inflasjonen på et ganske stabilt nivå i flere år.
Lehman Brithers konkurs
IT-boble og terrorangrep. Utviklingen av Internett blåste etter hvert opp en kraftig børsboble som sprakk i 2000. Året etter, 11. september 2001, utløste terrorangrepene i World Trade Center i New York børskrakk rundt om i verden og inflasjonen i Sverige steg til 3 prosent.
Lehman krasjer. Syv år senere eskalerte en eiendomsboble i USA som til slutt sprakk. I september 2008 gikk den store investeringsbanken Lehman Brothers konkurs og inflasjonen i Sverige nådde 4,4 prosent.
Under 4 prosent. Fra 2009 til 2021 har inflasjonen holdt seg under 4 prosent. Ved inngangen til 2009 var inflasjonen til og med nede i minus 1,8 prosent. I løpet av høsten 2014 falt Sveriges reporente til 0,0 prosent og det var negativ rente i Sverige mellom 2015 – 2019. Det var først i februar 2022 at inflasjonen klatret til 4,3 prosent.
Norske priser faller ikke
Noen opplever at inflasjonen har steget mer enn konsumprisindeksen viser, ikke minst med tanke på stigende boligpriser. Bolig fanges egentlig opp i inflasjonstallene, men basert på rentekostnadene knyttet til å eie bolig. Konsumprisindeksen måler dermed ikke prisene på eide eiendeler som tomt og eiendom. Nrk Dagsrevyen rapporterte tirsdag at boligprisene i Norge ikke faller gtil tross for økende staflasjon. Det betyr økt prisstigning, samtidig so vi opplever mindre etterspørsel på visse områder skriver Nordens Neyheter.
(Tekst SCB, oversetter Erik Heming).
