Svenske boliginvesteringene og husholdningenes forbruk avtar raskt, slår det svenske Konjunkturinstitutetgast(KI) fast i sin desemberrapport. Samtidig sier den svenske statsministeren Ulf Kristersson at man vurderer å innføre såkalt sivilplikt for svenske statsborgere i tillegg til dagens vernenplikt som følge av krigen i Ukraina. Høy inflasjon og stigende renter bidrar til at svensk økonomi går inn i en resesjon i 2023. Dette legger press på næringsliv og husholdninger og stiller Riksbanken for vanskelige beslutninger, som det fremgår av den seneste svenske konjunkturrqaporten publisert i dag.
Svenske husholdninger er mer rentefølsomme enn husholdninger i andre land på grunn av høye belåningsgrader og korte rentebindinger. Husholdningene er presset fra flere sider og de disponible realinntektene vil gå ned både i 2022 og 2023. De vil derfor kutte ned på forbruket den kommende vinteren og våren. Det tar da tid før økonomien kommer seg, og resesjonen forventes å vare til 2025.
Mange bedrifter rapporterer fortsatt om mangel på arbeidskraft og lavkonjunkturen rammer arbeidsmarkedet med noe etterslep. Arbeidsledigheten øker når lavkonjunkturen gradvis demper etterspørselen etter arbeidskraft.
Høy svensk inflasjon
Høy inflasjon, høye inflasjonsforventninger og svake forretningsutsikter gir Riksbanken en vanskelig balanse om hvordan pengepolitikken best bør utformes. Økonomisk institutts vurdering er at styringsrenten settes opp til 2,75 prosent i februar 2023 for så å begynne å senkes mot slutten av året når resesjonen er klar og inflasjonen er nede på normale nivåer.
Den høye inflasjonen rammer omverdenen og svensk økonomi hardt. For å dempe inflasjonen og forankre inflasjonsforventningene rundt inflasjonsmålet har Riksbanken satt opp styringsrenten raskt de siste månedene og flere økninger er å vente. Høy inflasjon og stigende boliglånsrenter tærer på husholdningenes kjøpekraft, og husholdningene har et dystert syn på fremtiden. Husholdningene antas å få noe kompensasjon fra staten for de høye strømprisene, men de vil likevel redusere forbruket i fremtiden. Til en viss grad fordi det fortsatt er uklart hvordan støtten skal utformes og hvor stor den blir og når i tide den skal utbetales. Samtidig rammer den fallende verdensøkonomien den svenske eksportindustrien.
Nedtur allerede neste år
Den svake etterspørselsutviklingen fører til at svensk økonomi går inn i en resesjon neste år. Arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt og antall sysselsatte har økt raskt i år. Resesjonen neste år gjør at etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere og arbeidsledigheten øker.
Sverige har fortsatt sterke offentlige finanser. Norske forskningsinstitusjoner anslår at det er et budsjettrom på om lag 130 milliarder svenske kroner for kommende mandatperiode, men det er verdt å merke seg at vurderinger av denne typen alltid er svært usikre. Norske økonomieksperter forventer at om lag 50 milliarder svenske kroner av denne budsjettplassen vil bli brukt i budsjettet for 2023. Den svenske regjeringen orienterte om viktigheten av kriseberedskap ved strømbrudd og arbeidet med å styrke det svenske elsystemet i krisetider, samtidig som Ukrainas president beskjte Volodymyr Zelensky besøkte president Joe Biden i Det Hvite HUs i Washington onsdag.
