Saab og Gripen står foran et industrieventyr, skriver forsvarsnanalytiker John Berg i en debattartikkel. ( Foto: Gripenblog/Saab)
Saab og Gripen står trolig foran et industrieventyr, skriver forsvarsanalytiker John Berg(Foto: Gripenblog/Saab)

Stortingsflertallet forholder seg ikke til virkeligheten, som er at amerikanske F-35 vil koste Norge rundt 100 milliarder kroner mer enn det svenske jagerflyet Gripen, skriver forsvarsanalytiker John Berg i dette debattinnlegget i Nordens Nyheter. Hvis alt går som det skal – og det kan det jo gjøre – står svenske Saab overfor et industrieventyr vi knapt har sett maken til siden ”svenska stålets” beste velmaktsdager. Mens Norge snart har blå negler på alle våre ti tykke tommeltotter.

Blir tiet i hjel

Det vil vi helst tie i hjel i norske medias næringslivsredaksjoner , skriver John Berg videre
Dette begynner i USA. Etter års frem og tilbake har US Air Force omsider startet sitt T-X program, det største og mest lukrative flyindustrien har å konkurrere om i mange år fremover. Det kan bli over tusen avanserte fly, selv om det begynner med 350. Det handler om et ”nesten taktisk kampfly”; nærmere bestemt et avansert treningsfly med egenskaper så tett opp tilfremtidens mest avanserte taktiske kampfly at flyelevenes sprang fra trenings- til krevende kampfly blir minst mulig, skriver forsvarsanalytiker John Berg, vpl major (Hæren), i et debattinnlegg i Nordens Nyheter.

Boeing velger Saab

Det er fire konkurrenter, og mest oppmerksomhet i de internasjonale fagmediene ble lenge viet alliansen Lockheed Martin-KAI (Korean Aerospace Industries) og deres T-50 Golden Eagle, som også finnes i den kapable lette kampflyversjonen FA-50 (FA står for Fighter[mot luftmål]-Attack[mot bakkemål]). Man bak skyene har Lockheed Martins ”arvefiende”, Boeing, ligget og sirklet. Boeings problem har imidlertid vært at Lockheed Martin-KAI har et ferdig utviklet fly; og selv om T/FA-50 måtte oppgraderes for å klare US Air Force’s meget høye krav, var det meste av utviklingskostnadene betalt og godt på vei inntjent. Boeing, derimot, måtte begynne i square one. Dette innebar at Boeing måtte bli overlegne på sitt flys driftutgifter – som er det klart viktigste selv om det ties ut i den norske kampflysaken – for å kompensere for vesentlig høyere innkjøpspris per fly. Kort sagt: Hvordan utvikle det beste flyet, med overlegent lave driftsutgifter og overkommelig innkjøpspris?

Hva gjorde Boeing?

I det internasjonale fagmiljøet kom løsningen ikke som noen overraskelse. Boeing henvendte seg til flyindustrien som er anerkjent verdensledende på lave utviklingskostnader og uovertruffent lave driftsutgifter; og samtidig kjent for fly med topp kvalitet, topp teknologi men ingen unødvendig teknologi, og ytterst gode ytelser. Slik oppsto alliansen Boeing-Saab – og deresfly er nylig ”rullet ut” og går på vingene om kort tid. Nå er det Boeing-Saab som er favoritt. Det må presiseres at pengebingen ennå ikke er erobret. Men hva er det geniale med Boeing-Saabs konsept? Husk her at Saab eksempelvis var først i verden med datalink mellom kampfly, en halv generasjon før US Air Force. Så hva er det geniale denne gangen? Gjør klar for et stykke fremtid:

La oss oppsummere det slik: I sin F-35 reklame skryter Lockheed-Martin med rette av sin uovertrufne F-35 simulator. Den er utvilsomt best, hittil, selv om alle moderne kampfly har simulatorer der man kan sitte trygt på bakken, men i en helt autentisk cockpit og med en ”kuppel” med himmel, hav og bakke rundt seg. Her kan man data-”fly”; ta av og lande,manøvrere, bombe IS, skyte med fiendefly, lære taktikk osv. Begrensningen er at selve flyvningen ikke er ekte med de påkjenninger det innebærer. Skrittet videre er teknologien som toppes i de store Red Flag, Green Flag osv. øvelsene, der man flyr ekte men med data ”luftkampmissiler” og ”presisjonsvåpen mot bakkemål”, må bruke taktikk for å ”skyte ned” fiendefly eller bli forsmedelig ”skutt ned” og tatt ut av øvelsen for et tidsrom (Hold kjeft, databevis foreligger!), ”bombe” IS, avfyre ”missiler” mot fiendtlig bakkebasert luftvern før det ”skyter ned” deg etc., etc..

Den snartenkte leser har kanskje gjettet hva Boeing-Saab har gjort?
Red Flag osv. koster enormt, grunnet alle flyene som må være i luften, inkludert ”aggressor” skvadronene som har trent og trent på fiendtlig taktikk, og alt nede på bakken som skal se ut som – og ofte er – eksempelvis ekte fiendtlig missilluftvern (men uten skarpe missiler). Så hva er det egentlig Boeing-Saab har gjort? Det er like logisk som da svenska Flygvapnet i sin tid utstyrte kampflyene sine med datalink. Har leseren gjettet riktig? Boeing-Saab har flyttet simulatoren inn i cockpiten på flyet sitt. De tilbyr selvsagt og bakkesimulatorer; men flyelevene vil kunne fly ekte, krevende og svett i det virkelige luftrommet og bekjempe virtuelle”fiendefly” som egentlig ikke er der og svir av drivstoff, og måtte forholde seg til ”bakketrusler” som heller ikke er der og koster penger. Forretningsidé, kalles sånt. Nordens Nyheters redaksjon  legger til at det svenske Ericsson-konsernet, som også eies av Wallenberg, har verdens mest avanserte cocpit-teknologi. Hvor langt Boeing-Saab har klart å ta idéen, fremgår foreløpig ikke.

Og det er skjær i sjøen; ikke minst er Kongressen en lumsk skjærgård. Det står som vanlig om støtte fra storaksjonærer og arbeidsplasser i hjemstater. Men under enhver omstendighet vil både Boeing og Saab ta med seg en del teknologi fra samarbeidet, og begge vil ha lært av partnerens tenkemåter, agerende og problemløsning. Saab vil uansett kunne pløye ting inn i det videre arbeid med nye Gripen E/F. Og her står også muligheter åpne:

Gripen til himmels?

Saab har kontrakt på 36 Gripen E/F i Brasil, med mulighet for utvidelse til 108 fly. Saab samarbeider med brasilianske Embraer, som er i verdensklasse på business jets og på turboprop avanserte trenings-/lette kampfly (nivået under T-X); blant annet kjøper Pentagon Embraer Super Tucano lette kampfly til det afghanske flyvåpenet. Saab-Embraer posisjonerer seg for åta det latinamerikanske markedet med Gripen E/F. Gripen E/F anses som favoritt i Finlands HX kampflykonkurranse, som får betydelig oppmerksomhet i internasjonal fagpresse. Der konkurrerer Gripen med F-35, Dassault Rafale, Eurofighter Typhoon og med sin T-X-partner Boeings Super Hornet. Finnene flyr i dag forgjengeren Hornet. Saab har tidligere sjef for Finlands flyvåpen, general Kari Salmi, på laget.

Lander på motorveien

Finnene har, i motsetning til oss som vil samle våre F-35 på sårbare Ørlandet, et ufravikelig krav om å kunne spre flyene og til og med operere på isete veibaner. Det klarer de med Hornet i dag, og i likhet med Hornet er Super Hornet et hangarskipfly. Det er også F-35C, mens F-35B er et STOVL (Short Take-off Vertical Landing) fly; og Lockheed Martin tilbyr alle sine tre F-35 versjoner. Gripen er konstruert for veibaner med en bredde på ned til 8 m (!), og er overlegen på lave totalkostnader. Internasjonalt anses at finnene kjører HX-løpet like ryddig som det norske var rigget; og det danske valget av F-35 en rød pølse med litt for mye kattekjøtt og sagflis. Boeing truer nå danskene med rettssak. I første omgang har Boeing forlangt å få tilgang til danskenes tallmateriale vedrørende kostnader. Men den største, mulige Gripen-gevinsten for svenskene har nylig dukket opp igjen som Fugl Fønix av asken:

Nye indiske kampfly

Indias store konkurranse om 126 nye kampfly ble i sin tid kjent som ”Alle kampflykonkurransers mor.” Gripen ble tidlig eliminert, og svenskene bemerket tørt: ”Vi har ikke vunnet – ennå.” Dassault Rafale vant; men etter endeløse og opprivende forhandlinger om teknologioverføring og arbeidsdeling, endte det med et rent kjøp av 36 Rafale. Og så – som lyn fra klar himmel gikk inderne nylig ut med en ny konkurranse om rundt 100 én-motors, lettere fly, eller flere. Og hvem ble så invitert med, i følge kildene? Bare to; de to eneste som produserer én-motors toppklasse kampfly. Lockheed Martin og Saab.  er det alminnelig antatt at F-35 er alt for dyr, for tross alle tropehete manøvrer er det meget høyverdige indiske flyvåpenet like ryddig som det finske.

Dermed synes det å stå mellom F-16 og Gripen. F-16 er ennå så vidt i produksjon; hovedsakelig i en versjon for Irak som anses for teknologisk noe redusert. Fly kan jo havne i ayatollahenes hender. Dette blir nok en konkurranse om teknologioverføring og arbeidsdeling, der inderne øyner en allianse mellom vinnerprodusenten og HAL (Hindustan Aerospace Limited) for å ta anseelige deler av det asiatiske markedet, og kanskje avdet nye afrikanske markedet man nå ser konturene av. (Ref. at Sør-Afrika allerede flyr Gripen.)
I alle disse mulige industrieventyrene kunne Norge ha vært med! Isteden har vi valgt å ødelegge Forsvarets økonomi med et kampflykjøp til ca. 100 milliarder mer enn nødvendig over levetiden!

Hva driver Stortinget med?

I kortform kan det oppsummeres slik: ”Forsvarets nye langtidsplan styrer ikke budsjettene for bare fire år fremover, den binder økonomien for 30-40 år. For første gang er en langtidsplan for Forsvaret dominert av store, ultrateknologiske og typiske supermakts materiellprosjekter som ikke bare er svimlende dyre i anskaffelse. De er langtidsbindende fordi de har en levetid påca. 40 år med meget høye kostnader til drift og jevnlige oppdateringer. Forsvaret mister det meste av økonomisk handlefrihet og vil vanskelig kunne omdisponere for å møte nye utfordringer. Det er ikke budsjettenes størrelse og årlige vekst som vil skape vedvarende krise i Forsvaret, men kampflykostnadene i ca. 40 år fremover. Krisen vil forsterkes av kostnadene som må følge ikjølvannet, først og fremst til luftvern rundt Ørlandet med kapasitet mot ballistiske missiler. Spikeren i kisten blir et hastekjøp av Poseidon overvåkingsfly, som vanlig uten fyldestgjørende informasjon og realitetsdebatt.

Burde valgt Gripen

Da kjøpet av F-35 ble presentert i 2008, het det at svenske Saab Gripen over levetiden ville koste 20-30 milliarder kroner mer. Det lille som lekket ut om regnestykket, som ikke hadde eller har noen støtte overhodet internasjonalt, tydet på at man hadde konstruert et slags industrielt katastrofescenario for Saab. I dag er internasjonale prognoser at Saab kan gå mot eteventyr Sverige ikke har sett maken til siden svensk industris absolutte velmaktsdager. Dette er ennå ikke registrert av norske mediers næringslivsredaksjoner. Stortingsflertallet forholder seg ikke til virkeligheten, som er at F-35 vil koste oss rundt 100 milliarder kroner mer enn Gripen. Det er dette som vil ødelegge Forsvarets økonomi. Norge får bare råd til fire ubåter, muligens bare tre, og tradisjonen tro vil man skjule at økonomien etter alt å dømme vil fremtvinge begrensninger i fartøyenes kapasitet.

Dette kan bli den samme, gamle historien; fregattene våre har bare ca. en fjerdedel av den missilkapasitet som er vanlig på slike fartøyer. Men hvem snakker om det? Det største problemet blir imidlertid landforsvaret. Mens andre land satser stadig sterkere på luftmobile, helikopterbårne styrker, blir vi i overskuelig fremtid stående uten slike styrker i nord. Få steder innen NATOs område er behovet større. Slik mister vi all evne til raskt å sette inn styrker der behovet måtte inntreffe, mens russerne lett vil kunne sette inn over hundre helikoptre, mange av dem bevæpnet med både missiler og maskinkanoner. Norge har irealiteten et akutt behov for nye, store taktiske helikoptre til en innkjøpskostnad rundt 5 milliarder kroner. Som en begynnelse.

Norge og USA

Regjeringen argumenterer med at vi må knytte oss tettere til USA, mens det vi i virkeligheten gjør er å knytte oss tettere og tettere til USAs forsvarsindustri. Det store spøkelset i regjeringens argumentasjon, et russisk tids- og områdeavgrenset men voldsomt angrep for å skyve Kola-basenes forsvarslinjer sør- og vestover i Finnmark og Norskehavet, er ytterst lite sannsynligfordi det vil true Norges vitale etterretningsbidrag til NATO og spesielt til USA. Russerne, som er glimrende analytikere, vet at dette vil supermakten ikke kunne tåle, ikke minst fordi det vil signalisere en svakhet som vil gi supermakten problemer andre steder i verden.
Den mest sannsynlige, store trusselen mot Norge er et storstilt, sammensatt og kanskje langvarig terrorangrep som sprenger rammene for politiets ressurser. Det mangler mye før vi er forberedt. Nest mest sannsynlige trussel er en hybridkrig i , der russerne manøvrerer seg utenom USAs vitale etterretningsinteresser. Den vil kunne spenne over et mangeartetspekter, fra grå og svart forretningsvirksomhet, via organisert kriminalitet, kidnappinger, drap og sterkt voldelig press på fiskefeltene, til helikopterbårne lynangrep inn på norsk område. Norsk forsvarsplanlegging åpner døren på vid vegg for denne trusselen.

Hovedproblem for Norge

Et hovedproblem er at Stortingets Utenriks- og forsvarskomité er alt for passiv. Den søker ikke uavhengig informasjon. Det gjør ikke partiene heller, selv om det synes å være tendenser i Venstre. Høyre, som formodentlig mener at det er et næringslivsparti, med forstand på sånt, har blant annet ikke oppdaget hva som utvikler seg i svenske Saab. Problemet  av at media, Aftenposten inkludert, heller ikke oppsøker uavhengig informasjon; man springer etter autoritetene for å få uttalelser og utspill. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet preges av at det tenkes få nye tanker. Det blir helst gamle tanker med ny pynt. Generelt har man ikke oppdaget at vi internasjonalt er i en fase der det ikke er de tradisjonelle, akademiske forskningsmiljøene som fører an, men miljøer av yngre feltoffiserer med krigserfaring i tett samarbeid med teknologiske miljøer. Det er slik andre land identifiserer nye utfordringer og finner nye løsninger.”

En kort oppsummering

Leseren får oppfatte det som han/hun vil; men ovenstående oppsummering er med her fordi den er en kronikk som nylig er refusert i Aftenposten; ca. nr. 7-8 refuserte på rekke og rad over tre siste år, alle med essensiell situasjonsanalyse som Aftenposten-bobla selv aldri har klart å bringe sine lesere. Slik kommer vi ingen verdens vei. Lett match for det tåkete grå! Ikke særlig viktig for Forsvar 2020 som henter all moro her i livet gjennom sitt internasjonale nett og på skytebanen, men smadrende for norsk forsvarsdebatt, skriver John Berg i et debatatinnlegg i Nordens Nyheter. forsvarsanalytiker .

Kilder: Artikkelserie Forsvar 2020 nr. 16/2016: Slaget om landforsvaret – 5: av forsvarsanalytiker John Berg
John Bergs opprinnelige tittel : SVENSK INDUSTRIEVENTYR – TI NORSKE TOMMELTOTTER

Forsvarsanalytiker John Berg avbildet som vernepliktig major i den norske hæren( Foto: Forsvaret)
Forsvarsanalytiker John Berg avbildet som vernepliktig major i den norske hæren( Foto: Forsvaret)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*