Sverige bør ikke håpe for mye på at tiltredelsesprosessen til NATO avsluttes i sommer, sier eks-diplomat Ulla Gudmundson. Tvert imot vil det være klokt om regjeringen forbereder seg på at nye problemer kan oppstå, skriver den svenske Bonnier-avisen Dagens Nyheter..
– Jeg håper at man lærer noe av det som har vært, sier Ulla Gudmundson.Ulla Gudmundson, i dag forfatter og diplomat, tidligere blant annet analysesjef i UD og nestleder i Sveriges NATO-delegasjon. Hun er aktuell med boken «NATO – en allianse i tiden». Ytterligere to parlamenter må ratifisere Sveriges og Finlands søknad til NATO før landene blir fullverdige medlemmer av forsvarsalliansen. En, Ungarn, har sagt at ratifiseringen bør tas opp til våren. Men med det siste medlemslandet, Tyrkia, har de svenske forhandlingene strandet.
Ulla Gudmundson, som blant annet var nestleder ved den svenske ambassaden i Brussel med ansvar for NATO-overvåking, håper de svenske forhandlerne har lært av feilene som er gjort så langt under forhandlingene.
– Både den forrige og nåværende regjeringen undervurderte Tyrkias tøffhet som forhandler. Det er ganske åpenbart, sier hun. Da Sverige og Finland i mai i fjor annonserte at landene i fellesskap skulle søke om medlemskap i forsvarsalliansen, ble det lovet at prosessen skulle skje på rekordtid.
– Jeg er forsiktig med å si antall måneder. Men det kan gå veldig fort å få det på plass, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til DN i mars, to måneder før avgjørelsen ble tatt.
Men allerede da landene skulle få invitert status i Madrid i juni, det vil si formelt invitert inn i alliansen, satt Tyrkia og president Recep Tayyip Erdogan uenige.
– Det kom veldig uventet. Ikke minst med tanke på at Sverige og Finland hadde snakket med medlemslandene tidligere, samtidig som generalsekretæren lovet en rask vei inn, sier Ulla Gudmundson til den svenske avisen Dagens Nyheter… – Men Sverige har vært for ivrige, vi har gitt for mye for tidlig i denne forhandlingen.
Tyrkia har vært vanskelige
Det er ikke første gang Tyrkia kompliserer beslutningsprosesser i NATO. I 2009 ble utnevnelsen av Anders Fogh Rasmussen som generalsekretær flere måneder forsinket, fordi Tyrkia kritiserte dansken for ikke å ha tatt tilstrekkelig avstand fra publiseringen av Muhammed-tegninger i Jyllandsposten.
– Tyrkia har denne historien i NATO, så det er ikke uventet at de liksom sitter på huk og ønsker å få betalt for å frigi en avgjørelse, sier Ulla Gudmundson.
Et problem i søknadsprosessen har vært retorikken til de svenske representantene, hvor det flere ganger har blitt formidlet at problemene snart er løst, sier Gudmundson. På sikt har dette ført til at Tyrkia har fått et overtak i forhandlingene.
– Regjeringen skal ha følt et stort press for å få dette under kontroll, blant annet for å vise NATO at vi gjør alt vi kan for å løse situasjonen.
Et eksempel på at Sverige prøver for hardt, er at ministre som Ulf Kristersson og Tobias Billström besøkte Tyrkia til tross for at det ikke ble gjort noen reelle fremskritt i forhandlingene.
– I diplomatiet er besøk på høyt nivå noe man gjør når man er gode venner med et land, eller har oppnådd resultater. Man sender ikke statsministeren eller utenriksministeren som en del av en forhandling, sier Ulla Gudmundson og fortsetter:
– Da det ble merket at innsatsen ikke var nok, burde kanskje Sverige ha tatt et skritt tilbake og bedt de andre NATO-medlemmene om hjelp. Det gjør de nå, men det burde kanskje ha skjedd tidligere.
I nyere tid har ikke minst USA økt presset på NATO. Tyrkia ønsker å kjøpe F-16 jagerfly fra USA, men avtalen har møtt motstand i den amerikanske kongressen, blant annet på grunn av landets avslag på å slippe Sverige inn i NATO.
Sverigevil bli medlem
Ulla Gudmundson tror den svenske NATO-søknaden vil gå igjennom etter hvert, men ikke at det vil skje allerede til sommertoppmøtet i Vilnius.
– Jeg håper at regjeringen har tatt lærdom av det som skjedde, slik at det ikke blir kommunisert at alt står og faller med møtet i Vilnius. Det var en lignende situasjon i Madrid og etter det møtet trodde mange at alt var løst, men det var det ikke, sier Ulla Gudmundson til Dagens Nyheter.
– Det beste regjeringen kan gjøre nå er å si at vi gjør alt vi kan for å bli med i Vilnius, men at det er en risiko for at det vil ta tid. På denne måten viser du NATO at vi virkelig ønsker å være med, uten å skape unødvendig stress og press dersom planen ikke fungerer, avslutter Gudmundson intervjuet i DN.
(Kilde for denne artikkelen er den svenske avisen Dagens Nyheter. Begge fotografier er tatt av NATO. Artikkelen er redigert av Nils Petter Tanderø.
