En svensk statlig utredning foreslo for flere år siden å høyne pensjonsalderen i Sverige. Da pensjonssystemet ble vedtatt på slutten av nittitallet, var tanken at pensjonistene skulle få 70 prosent av sluttlønnen i ordinære stillinger i pensjon. Siden har den forventede levealderen økt. Og den opptjente pensjonen må rekke i flere år. Utredningen foreslo derfor at pensjonen ikke kan tas ut før tidligst ved 63-års alder (mot 61 idag), og at folk skulle ha rett til å beholde stillingen sin fram til de fylte 69 år (mot 67 idag). Direktør Kari Østerud(bildet på forsiden) i Seniorpolitikk, gjør en innsats for å formidle den nordiske debatten om pensjoner i Norge.
Regjeringen er lammet
Men det kommer ingen politisk beslutning. Det er fordi alle spørsmål om pensjon skal behandles av en såkalt pensjonsarbeidsgruppe bestående av representanter fra alle de politiske partiene som sto bak det nye systemet på 1990-tallet. De blir ikke enige. Og ettersom politikerne har blitt enige om at det skal være enstemmighet om alle endringer, blir det ikke tatt noen beslutninger. Det blir heller ingen offentlig debatt mellom partiene. Alle henviser til pensjonsarbeidsgruppen som de ble enige om da nåværene pensjonsordning ble vedtatt. Det nåværende systemet ble støttet av alle partier untatt Venstrepartiet.
– Klarer ikke jobbe så lenge
Svenske LOs utreder, Tobias Baudin, sier politikerne prater om å høyne pensjonsalderen til 69 eller 70 år.
– Men det spiller ingen rolle. De kan høyne den til 100 år om de vil. Våre medlemmer klarer ikke å jobbe lenger enn til 63,8 års alder. Og for eksempel en kommunalt ansatt som slutter å jobbe ved 63-års alder, får ikke en gang halvparten av den tidligere lønnen sin i pensjon, sier Baudin.
Sveriges største pensjonistorganisasjon, PRO, viser i en rapport at 225.000 pensjonister har sammenlagte pensjoner og botilskudd som etter skatt ligger under EUs fattigdomsgrense. Det handler om hver tiende pensjonist, og de aller fleste av dem er kvinner. Ser man på dem som ligger rett over fattigdomsgrensen, er det ytterligere en halv million pensjonister.
– Skammelig for samfunnet
Mange eldre med lave inntekter skammer seg over livssituasjonen sin. Men det er samfunnet som skal skamme seg, mener leder i PRO, Christina Tallberg.
-Deres økonomiske situasjon leder til dårligere helse, sosialt utenforskap, dype privatøkonomiske problemer og økt risiko for vold i nære relasjoner. Hvordan kan et velstående samfunn som Sverige, godta at mennesker som har slitt et langt liv tvinges til å leve slik i livets høst? spør hun.
Det svenske pensjonssystemet bygger idag i hovedsak på størrelsen av livsinntekten innen visse grenser. For å få rett til full pensjon skal man ha hatt arbeidsinntekt i minst 40 år. Årsakene til den økende eldrefattigdommen blant framforalt kvinner, ligger i et ikke-likestilt arbeidsliv der kvinner tjener mindre enn menn i samme type jobber, og der kvinner oftere jobber i lavtlønnsyrker og i større grad har deltidsarbeid. Pensjonssysstemet bygger videre på – og forsterker disse forskjellene, da det ikke finnes noen tilstrekkelig god beskyttelse for de lavest lønte gruppene.
EUs grense for relativ fattigdom eller lav økonomisk standard var i 2014 omtrent 11.100 kroner i måneden i disponibel inntekt. Disponibel inntekt er etter skatt og inkludert eventuelt botilskudd.
Rapport om fattige eldre
Anders Thoré er utreder i PRO og har skrevet rapporten ”Ålderdom utan fattigdom – Om äldrefattigdom och kvinnors låga pensioner”.
– Da pensjonssystemet ble vedtatt på midten av 1990-tallet var det 75.000 pensjonister under den daværende fattigdomsgrensen. I dag er det ifølge pensjonsmyndighetene 225.700 personer. Pensjonistene henger etter lønnstakerne fordi pensjonene senkes automatisk de årene den økonomiske veksten i Sverige ikke har vært tilstrekkelig høy, og fordi garantipensjonen ikke høynes i takt med inntekstsutviklingen i samfunnet. En årsak er også at lønnstakerne har fått store skattereduksjoner som får den effekten at fattigdomsgrensen høynes. Mens gjennomsnittsinntekten de seneste 15 årene har steget med over 50 prosent har inntektspensjonen kun økt med 20 prosent, sier Thoré.
Av de fattigste pensjonistene er en majoritet, 181.000 personer, enslige. 75 prosent av dem er kvinner som bor alene.
Flest kvinner fattige
Garantipensjonen er en grunnleggende sikkerhet for den som ikke har rett til – eller som har lav pensjon basert på inntekt. Enslige som kun fikk minstepensjon i Sverige i 2015, fikk 7.899 kroner før skatt per måned, samboende fikk 7.046 kroner. Muligheten for å få garantipensjon opphører helt når inntektspensjonen er på 11.394 kroner før skatt. I slutten av 2014 var det i Sverige 787.000 personer som hadde garantipensjon. 80 prosent av dem var kvinner. Til tross for at 93 prosent av de kvinnelige pensjonistene har jobbet og tjent opp pensjon, er det over halvparten av dem som har så lav pensjon at de har garantipensjon.
– Det er allment akseptert. Og det sier mye om lønnskløftene i et samfunn. Relativ fattigdom er når hvert medlem av en husholdning har en disponibel inntekt som er mindre enn 60 prosent av medianverdien i samfunnet for disponibel inntekt, sier Anders Thoré, om hvordan EUs fattigdomsbegrep er akseptert
– Hvordan kunne det bli slik?
– På midten av 1990-tallet trodde man at arbeidslivet skulle endres veldig drastisk, særlig når det gjaldt kvinners sysselsetting og inntekt. Og så låste man seg til et fast nivå på arbeidsgivernes pensjonsavgift på 18,5 prosent av lønnen. Og det svenske premiepensjonssystemet, der en liten del av de inbetalte pensjonsavgiftene skal plasseres i aksje- og obligasjonsfond, valgt av det enkelte individ, var et stort misstak, sier Thoré.
Vil endre arbeidslivet
PRO har en liste over forslag til tiltak. Blant annet foreslås det å:
Bygge et nytt pensjonssystem med en høyere grunnbeskyttelse for alle, og å legge inntektspensjonen på toppen av denne.
La gevinsten på arv gå til dem som har lavest pensjon.
Heve botilskuddet slik at det dekker 100 prosent av bokostnadene opp til 7.000 kroner per måned.
Ikke senke de utgående pensjonene når inntektsveksten sakker akterut.
Lage avtaler på tvers av bransjer om å komplettere tjenestepensjonen.
– Arbeidslivet må også forandres. De som vil arbeide heltid, må få slike ansettelsesforhold. Antallet utrygge, midlertidige kontrakter må reduseres og det må bli flere faste stillinger. Kvinneyrker og kvinnedominerte bransjer må oppvurderes og direkte lønnsdiskriminering må bekjempes, fortsetter Anders Thoré.
– Er PROs forslag realistiske og hva slags reaksjoner får dere?
– Ja, og jeg ser positive tegn. Botilskuddet ble høynet litt i 2015, og en statlig utredning har akkurat foreslått at grensen for høyeste boligkostnad skal høynes til over 7.000 kroner i måneden. Flere begynner å diskutere om ikke minstepensjonen bør følge prisutviklingen i samfunnet. Og generelt vokser kritikken mot det nåværende pensjonssystemet, selv om de riksdagspartiene som sto bak, ikke i særlig grad deltar i den åpne debatten. LO er for eksempel svært kritisk og viser til at mange LO-medlemmer ikke en gang får ut så mye som halvparten av tidligere lønn i pensjon, fordi de ikke orker å jobbe lenge nok, sier han.
I et intervju med Svenska Dagbladets Joel Dahlberg ved årsskiftet, kommenterer sosialforsikringsminister Annika Strandhäll pensjonsarbeidsgruppens arbeide, og sier blant annet at det er nødvendig å løse spørsmålet om høyere pensjonsalder.
– Om det blir et forslag før valget i 2018 er langt fra sikkert. Man må også se på om pensjonene er rimelige. Og vi må også se på spørsmålet om likestilte pensjoner, sa Strandhäll i intervjuet.
Redaktøren av av Nordensnyheter.no har fått en telefonsamtale fra redaktør Tora Herud i Seniorpolitikk.no, som hevder at nevnte artikkel er gjengitt uten tillatelse. Vi forbeholder oss retten til å gjengi redaksjonelle artikler, dersom vi angir opprinnelig kilde og gir tydelig credit til journalisten for dette. I denne artikkelen er kilden og navnet på journalisten angitt, og vi ber Seniorpolitikk prøve saken i PFU. Med vennlig hilsen Nils Petter Tanderø, redaktør Nordensnyheter.no/ NordicNews.