Norges Bank varslet på forrige rentemøte at det kan bli behov for en siste renteøkning i desember. Etter rentemøtet har både prisvekst og lønnsvekst blitt overraskende høy, og kronekursen svak. Svakere krone gir økt lønnsevne i frontfaget, og dermed rom for økt lønnsvekst neste år, skriver Elisabeth Holvik.
Jo svakere kronekurs, jo dyrere import, jo færre utlendinger vil jobbe Norge, og jo mer attraktiv blir Norge for turister. På toppen øker oljefondets verdi når kronen svekker seg, og mer penger kan hentes til statsbudsjettet neste år. I Nasjonalbudsjettet 2024 ble det oppsummert: «svakere kronekurs vil påvirke så godt som alle økonomiske størrelser i norsk økonomi».
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt forrige uke tale der hun drøftet årsaken til den svake kronekursen. Hun trakk frem de følgende årsakene:
- 1. relativ svak produktivitetsvekst i Norge fra midten av 2000-tallet
- 2. lavere styringsrente enn andre land
- 3. økt andel av norsk sparekapital plasseres i utlandet
- 4. økt risikopremie – altså mindre vilje fra investorer til å investere i Norge
Sentralbanksjefen oppsummerer med at de er overrasket over kronesvekkelsen, men at: «På kort sikt vet vi at rentebeslutninger har en effekt på kursen». I de nye prognosene som Norges Bank vil legge frem på rentemøtet 14 desember, må de legge inn en høyere prisvekst, en høyere lønnsvekst og en betydelig svakere kronekurs. Vi tror de vil heve renten, og i tillegg signalisere en viss sannsynlighet for en videre renteøkning neste år. Et ytterligere argument for at renten må økes er risiko for økt markedsuro om krigen i Gaza eskalerer. Sist det var fare for storkrig i regionen, i 1973 da Egypt og Syria angrep Israel, innførte Gulfstatene eksportforbud av olje til de land som støttet Israel. Oljeprisen firedoblet seg og bidro til høy inflasjon og til et kraftig fall på verdens aksjemarkeder. Vi må være forberedt på en eskalering av krigen og risikoen dette medfører for både prisvekst og uro i finansmarkedet. De siste årene har kronen svekket seg kraftig i perioder med stor markedsuro.
Styringsrenten er den renten den svenske Riksbankens hovedstyre vedtar for å nå inflasjonsmålet. Styringsrentens funksjon og formål er å kontrollere overnattrenten i markedet og påvirke andre renter i økonomien slik at inflasjonsmålet nås. Den 23. november avgjör Riksbanken om den svenske styringsrenten går over 4 prosent. Dermed kjemper Norge og Sverige om å ha den höyeste styringsrenten i Norden.
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men presset i norsk økonomi avtar. Prisveksten er klart over målet på 2 prosent. Konsumprisveksten har falt, men den underliggende inflasjonen er høy.
Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Jo lenger prisveksten holder seg høy, desto mer kostbart kan det bli å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side ønsker ikke komiteen å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Kilde Sparebank 1, Sveriges Riksbank og Norges Bank. Oversettelse: Erik Heming. Foto av Elisabeth Holvik er tatt av Mynewsdesk, som eies av NH&ST, som igjen eier Dagens Näringsliv, skriver Nordens Nyheter.
