I forrige uke ble den tyske regjeringen enige om ytterligere lettelser for selskaper i Tyskland de neste fem årene. Særlig bedrifter med spesielt kraftkrevende produksjon vil dra nytte av strømprispakken, og produksjonsindustrien avlastes. En senkning av elavgiften skal i første omgang lovreguleres for årene 2024 og 2025. Det er enighet om at reduksjonen skal gjelde frem til 2028, forutsatt at det foreligger finansiering i statsbudsjettet. Regjeringen ber nå parlamentet sørge for at tiltakene vedtas så raskt som mulig. Tysklands næringsminister Robert Habeck melder onsdag at Tyskland vil satse på hydrogen, og bygger et kjernentt til 20 milliarder euro, som tilsvarer 200 milliarder kroner, skriver Nordens Nyheter.
Strømprispakken består av flere deler. I tillegg til den allerede vedtatte stabiliseringen av nettleien for første halvdel av 2024, blir elavgiften for produksjonsbedrifter senket kraftig, til det europeiske minimumsnivået på 0,05 eurocent per kilowattime. For øyeblikket er normalprisen 2,05 eurocent, mens den reduserte prisen ligger på 1,537 eurocent.
Ifølge Peter Adrian, president i Det tyske industri- og handelskammeret (DIHK), kommer beslutningen om å senke elavgiften for produksjonsindustrien på overtid. Han mener at elektrisitet rett og slett må være rimelig for at særlig mellomstore industribedrifter skal kunne utvikle seg i retning av klimanøytralitet.
Et annet element: Strømprissubsidier
Ytterligere tiltak er planlagt for spesielt kraftkrevende selskaper som befinner seg i en internasjonal utsatt konkurransesituasjon. Disse støttes med summer som står i sammenheng med indirekte CO2-kostnader i forbindelse med kvotehandel.
Effekten
Det forventes at støttetiltakene vil koste rundt tolv milliarder euro bare i det kommende året. Frem til 2028 regner man med avlastingstiltak på totalt 28 milliarder euro, der 17 milliarder euro vil gå til energiintensiv industri. Legger man til subsidier til nettleie og den allerede avskaffede miljøavgiften, stiger summen til 76 milliarder euro.
Norsk-Tysk Handelskammer jobber for å styrke de norsk-tyske næringslivsforbindelsene og skape nettverk og forretningsmuligheter på tvers av landene. Som tjenesteyter tilbyr vi blant annet rådgivning og messeassistanse til norske og tyske bedrifter som ønsker å bygge opp og utvide sine forretningsforbindelser i begge land. Som medlemsorganisasjon har vi et bredt nettverk av bedrifter innen norsk og tysk næringsliv.
Norsk Industri mener Norge bør bruke den tyske modellen for strømstøtte til næringslivet, sier toppsjef Stein Lier-Hansen i Norsk Industri ifölge NrK.
I Tyskland fyrer de fleste industrianlegg med gass. Før jul vedtok politikerne et pristak på gass som sikrer at staten tar strømkostnadene over 7 cents per kWh (75 øre) for 70 prosent av forbruket.
Også husholdningenes gassforbruk er subsidiert og har et pristak på 12 cents per kWh (1,27 kr) for 80 prosent av forbruket, skriver NrK.
Ifølge Norsk Industris beregninger ville en lignende støtteordning til norske bedrifter kostet 30–40 milliarder kroner i året. Ordningen er kun ment å vare et par år.
– Men er ikke høye energipriser en del av risikoen forretningsdrivende må ta?
– Jo, men dette er ikke en normal variasjon, dette er 10-ganger’n. Derfor har alle land i EU tatt grep i en akutt situasjon, sier Lier-Hansen.
– Hvordan ville folk reagert hvis dieselen hadde økt til 200 kr? Samfunnet hadde stoppet opp, ifølge sjefen i Norsk Industri.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) holder derimot fast på at det er fastprisavtalene for næringslivet som er den riktige løsningen.
– Regjeringens plan 1, 2 og 3 er fastprisavtalene. Da vil vi ikke gjøre noe som kan være med på å slå føttene under det markedet som nå er i gang med å etablere seg, sier han til NRK.
Bygger kjernenett av rörledninger
Innen 2032 ønsker Tyskland å tilrettelegge nesten 10 000 kilometer rørledninger for hydrogen, med investeringskostnader på knapt 20 milliarder euro. En ny lov skal sørge for fortgang i anleggsarbeidet.
Innen 2032 skal det foreligge et 9700 kilometer langt kjernenett av rørledninger som forbinder havner, industri, lagringsanlegg og kraftverk. Kartet over rørledningene ble presentert av det tyske næringsdepartementet og Tysk forening for fjernrøroperatører (Vereinigung der Fernleitungsnetzbetreiber, FNB) på en pressekonferanse tirsdag den 14. november. Ifølge FNB vil kostnadene beløpe seg til 19,8 milliarder euro. Vel 60 prosent kan dekkes av allerede eksisterende naturgassrør, mens den resterende mengden krever bygging av nye rørledninger. Ifølge Tysklands næringsminister Robert Habeck skal rørnettet også bygges opp med tanke på Europa.
Hydrogenet skal etter planen strømme fra 2025. Habeck annonserte at på samme måte som for de nye LNG-terminalene, skal en egen lov sørge for fortgang i byggingen. Dessuten skal regjeringen allerede på onsdag sørge for at finansieringen kommer på plass: Som med naturgass og elektrisitet, skal rørledningene betales gjennom brukeravgifter. Men ettersom det i starten vil være relativt få kunder, vil staten bidra til finansieringen i de neste 20 årene. Slik vil regjeringen sikre at prisen for bruk av hydrogen blir overkommelig og styrke utviklingen av hydrogenøkonomien, skriver Reuters..
Näringsminister Jan Christian Vestre fotografert av NTB for statsministerens kontor. Fotografiet av Jonas Gahr Störes ministre er til fri bruk for pressen. Forbundskansler Olaf Scholz er fotografert av Bundeskanzleramt, og er til fri bruk for pressen.
