Nobel-komiteenes uavhengighet står på spill skriver Geir Lundestad i sin ferske bok «Fredens sekretær. 25 år med Nobelprisen». Han er kritisk til det norske forholdet til den svenske Nobelstiftelsen, og mener dette er mer interessant enn debatten om komitemedlemmene. Lundestads utspill avdekker kulturforskjeller mellom Norge og Sverige. Forholdet mellom «stormakten Sverige» og «lille Norge», er som kjent snudd opp ned, og slikt blir det bråk av. Professor Lundestad betraktes trolig som en stokjeftet «bråkstake», av svenskene, som vil ha æren for Nobelprisene. Slik har det alltid vært.
Vil ha konsernmodell
– Hovedproblemet er at vi er i ferd med å skli over i en konsernmodell. Nobelstiftelsen i Stockholm får større og større makt. Det går på bekostning av alle nobelkomiteene, men særlig den norske, sier Lundestad til NTB. Kanskje Geir Lundestad likevel ikke var rett mann på rett plass som sekretær for den norske Nobelstiftelsen. Han aktualiserer selv spørsmålet fordi han åpenbart har irritert svenskene. I 25 år var Lundestad direktør ved Nobelinstituttet og sekretær for Den norske nobelkomité. Han har mye positivt å si om samarbeidet med svenskene i den første perioden, men etter hvert ble forholdet mer anstrengt. Nobelstiftelsens svenske leder Lars Heikensten får sitt pass påskrevet. Nobel-sjefen i Sverige beskyldes for å ha villet påvirke utnevnelsen av komitésekretærer, noe som strider mot statuttene. Heikensten har vært å gardere seg mot å få en ny «bråkstake» inn i den norske Nobelkomiteen. Svenskene vet hva de vil og er gode tilå organisere,seg selv og andre, skriver Nils Petter Tanderø i en kommentar.
Kjenner svenskene
Han var administrerende direktør i Svenskhemmet Voksenåsen A/S, som forvaltet nasjonalgaven Voksenåsen i seks år, med rapportering til det svenske Kulturdepartementet. Han kjenner Sverige ut og inn og skriver at svenskene krever lydighet i sine organisasjoner, og vil ha debatt «innenfor husets fire vegger». Det samme gjelder Arbeiderpartiets holdning til offentlig debatt før Jonas Gahr Støres innførte en friere stil i Norges største parti. Grunnlovens paragraf hundre om ytringsfrihet gjelder selvsagt fogså or Lundestad. Et taushetsløfte gjelder ikke lenger enn til du har sluttet i jobben din. En arbeidstager er ikke bundet av taushet resten av sitt liv. Han har en rett til å ytre seg om personer i offentlig tjeneste, slike folk må tåle mer kritikk enn «vanlig dødelige».
Store handelspartnere
Den svenske stiftelsesloven av 1996 Länsstyrelsen – anledning til å vurdere om nobelprisene deles ut i tråd med statuttene. Dette liker ikke Lundestad og det irriterere svenskene. Lars Heikensten vil ikke kommentere Lundestads bok før han selv får lest den ifølge NTB. . Professor Lundestad beskriver forskjellene mellom Sverige og Norge i boka. Resultatet av små og store kulturforskjeller gjør at svenskene ser på nordmenn som hyggelige, men naive og useriøse, mens svenskene betraktes som stive, formelle og uten humoristisk sans. Det gode svensk-norske nobelsamarbeidet er en sannhet med «modifikasjoner», skriver Lundestad. Forsøk på økonomisk brødreskap overKjølen har heller ikke vært vellykket, skriver Tanderø, og nevner Volvo-avtalen og den mislykte fusjonen mellom TeliaSonera og Telenor, og Wallenbergs forsøk på å selge svenske jagerfly til NATO-landet Norge. Stridbare direktører er ikke bare uønsket av svenskene. Slik er dettrolig også i Norge. Geir Lundestad overlevde i jobben som direktør ved Det Norske Nobelinstitutt. i 25 år, før han tok til orde mot svenskene etter at han sluttet i jobben 31. desember 2014.
