Statsmiister Boris Johgnson ledet G-7-møtet i London(Foto: Gov. UK)

Tidligere President Donald Trump i USA fastholdt at amerikanske styrker skulle trekkes ut av Syria og Afghanistan. Men han vil fortsatt ha soldater i Irak «på grunn av Iran», og kanskje på grunn av Venezuela. I et intervju med CBS-programmet «Face the Nation» i februar 2019 sa Trump at årelang krig i Afghanistan hadde kostet amerikanerne altfor mye blod og penger. Han sa ifølge New York Times og CBS at det var på tide å trekke amerikanske soldater ut.

G-7 besluttet å ikke forlenge tilstedeværelse i Irak og Afghanistan efter påtrykk fra Taliban. Men G-7 krever at vestlige verdier respekteres etter at de vestlige styrkene har trykket seg ut. Ellers kan det komme økonomiske sanksjoner fra Vesten, skriver Nordens Nyheter.

Nordic News spør i en debattartikkel søndag hvem som sitter igjen med «Svarte-Per» etter fadesen i Afghanistan. Generalsekretær Jens Stoltenberg, som også r fått mye kritikk, kommer relativt godt ut av debatten fordi han advarte president Donald Trump mot å trekke seg ut av Afghanistan for raskt.

Stoltenberg møter kritikk

President Donald Trump ville ha en massiv uttrekning fra Afghanistan før han måtte forlate Det hvite hus i januar.2020 Men NATO-sjef Jens Stoltenberg advarte amerikanerne mot å gå for raskt frem. Han skrev i en skriftlig redegjørelse at prisen kunne bli svært høy. Og det har den blitt. Om Jens Stoltenbergs popularitet har falt får vi kanskje svaret under det norske Stortingsvalget høsten 2021. Stoltenberg som samarbeidet med utennriksminister Jonas Gahr Støre, kan trekke med seg Arbeiderpartiets leder i valget. Men høyst sannsynlig får ikke Jens Stoltenberg og NATO skylden for fadesen i Afghanistan. President Joe Biden må dele skylden med den forrige presidenten for altfor dårlifg planlegging av tilbaketrekkingen av styrkene.

Kan svekke NATO

Statsminister Boris Johnson fikk betydelig kritikk i en ekstra debatt i Parlamentete om Storbritannias rolle i Afghanistan i samband med nødhjelpen til landet nylig.. Hans forgjenger som statsminister Theresa May sa at det var «uforståelig» at Storbritannia ikke gjorde mer for å opprettholde en tilstedeværelse i Afghanistan, mens eks-minister Johnny Mercer krevde mer hjelp til veteraner.Ap -leder Sir Keir Starmer anklaget Johnson for «svimlende selvtilfredshet». Men Johnson hevdet at Natos «kjerneoppdrag» i Afghanistan hadde lykkes.

– Når man ikke klarte å bygge en fungerende sikkerhetsstyrke i Afghanistan gjennom 20 år, hvordan skal NATO da klare å stå opp mot Kina, spurte forsvarsforsker Anders Romarheim foran et hastemøte i NATO fredag ifølge VG.

Generalsekretær Jens Stortenberg advarte president Donald Trump(Foto: NATO)

Seniorforsker Karsten Friis, som leder NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar, sier til VG at Talibans makt-kupp i Kabul reiser alvorlige spørsmål ved NATOs uttalte strategi om å trene opp sikkerhetsstyrker i svake stater i Nord-Afrika og Midt-Østen.

– Jeg vil plassere Russland på toppen av den listen. Russland følger nøye med på hvordan NATO og medlemslandene reagerer på konflikter langs deres vestlige og sørlige grenser. Men NATO er god på kjerneoppgaven, å forsvare medlemslandene. Der har NATO aldri tapt et eneste territorium, sier Anders Romarheim ifølge VG.

Armin Laschet, som er regjeringssjef i delstaten Nordrhein-Westfalen, ble lenge satt på som en soleklar favoritt til å etterfølge Merkel. De siste ukene har CDU imidlertid dalt på meningsmålingene, og SPDs statsministerkandidat Olaf Scholz er nå langt mer populær enn Laschet. Lachet var ifølge Nordens Nyheter tidlig ute med å kritisere generalsekretær Jens Stortenberg for fadesen i Afghanistan. Men nå kan Olaf Scholz komme som en rakett like før det norske Stortingsvalget, noe som kan gi Støre og Stoltenberg vind i seilene, skriver Nordic News.

G 7-møtet denne uken vil diskutere en forlengelse av amerikanske styrker utover 31. august 2021. Dette blir hovedtema på G 7-møtet tirsdag denne uken. Alle 2500 amerikanske soldater i Irak/Kurdistan går fra å være soldater til å bli militære rådgivere fra nyttår 2022.

Angela Merkel og Armin Laschet fotografert av Bundeskanzleramt i Berlin.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*