Ifølge oljeanalytiker Jarand Rystad i Rystad Energy, kan Korpfjell-prospektet i Barentshavet ha potensiale til å inneholde hele 10 milliarder fat olje i det beste scenarioet, skriver Dagens Næringsliv. På generaldorsamlingen i Statoil i Stavanger 11. mai vil en aksjonær stoppe leteboring i Barentshavet(Korpfjell og Gemini Nord.). Et enstemmig styre oppfordrer generalforsamlingen til å forkaste det inkomne forslaget. Statoil er operatør med 30 prosent i Korpfjell der partnerne Chevron har 20 prosent mens ConocoPhillips har 15 prosent . Statlige Petoro har 20 prosent på feltet i Barentshavet. Phillips fant som kjent olje på Ekofisk i 1968, og er dermeden selvskreven partner med tidligere Exxon Mobile-sjef Rex Tillerson som amerikansk utenriksminister. Oljeleting i Barantshavet gjøres alltid etter dialog med russerne.
Større letekampanje
Statoil har ambisjoner om å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler av Barentshavet i 2017 og utvider aksjekapitalen med inntil 400 millioner kroner på dagens generalforsamling i Stavanger. Samtidig styrker selskapet sin posisjon i området gjennom flere transaksjoner med andre selskaper. Den norske stat vil fortsatt eie 67 prosent av aksjene i selskapet.
– Da blir det det største oljefunnet i Norge noensinne, sier Jarand Rystad.Sannsynligheten for at feltet er så stort er imidlertid liten, legger han til. Volumestimatet ligger i snitt på 2,2 milliarder fat. Sannsynligheten for å gjøre funn er dessuten anslått til å være 18 prosent.
– Risikoen for å bore tørt er større i et helt nytt geologisk område. Samtidig er det slik at skulle det være funn, er sjansen til stede for at det kan være stort funn, sier Statoil-talsmann Morten Eek til DN. Statoil er altså operatør i lisens 859 på Korpfjell (30 prosent), med partnerne Chevron (20 prosent) og ConocoPhillips (15 prosent) og Petoro (20 prosent).Selskapet har som nevnt ambisjoner om å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler avBarentshavet i 2017, og styrker samarbeidet med amerikanerne.
– Vi har arbeidet systematisk for å bygge en leteportefølje hvor vi kan teste gode og uavhengige prospekter i 2017 og 2018, sier Jez Averty, letedirektør for norsk sokkel i Statoil. Han legger til at 2017 ser lovende ut iht prospekter i ulike deler av Barentshavet. For eksempel ønsker Statoil å utforske Blåmann-prospektet i Goliat-området, Koigen Central i PL 718 på Stappenhøyden og Korpfjell-prospektet i PL 859, tildelt i 23. konsesjonsrunde.I tillegg til en letebrønn i PL 849 (Blåmann), som ble tildelt i TFO-runden i januar 2016, har Statoil og operatør ENI også blitt enige om å bore en ny letebrønn i PL 229 (Goliat) i 2017.
Sikret seg rigg
Statoil har allerede en rigg under kontrakt som er egnet til å operere i Barentshavet.Selskapet arbeider med å sikre partner- og myndighetsgodkjenning og for en letekampanje på 5-7 brønner i Barentshavet i 2017.I løpet av de siste månedene har Statoil gått inn i eller øket sin andel i fem lisenser i den norske delen av Barentshavet gjennom en serie avtaler med Point Resources,DEA, OMV og ConocoPhillips.
– Transaksjonene som gir oss tilgang til nytt areal viser vår tro på fortsatt letepotensial på norsk sokkel. Vi har hatt en ledende rolle i Barentshavet gjennom 40 år og er fortsatt en garantist for høy leteaktivitet i nord, påpeker Averty. Nye og vesentlige funn er avgjørende for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og etter det, og områdeneutenfor Nord-Norge vil spille en sentral rolle i å nå denne målsetningen.
– Gjennom disse avtalene øker vi vår tilstedeværelse i Hoop-området og vi styrker oss rundt Johan Castberg, sier Averty..
Kampanje uten funn
Statoil gjennomførte en stor letekampanje i Barentshavet i 2013-2014 uten betydelige funn, men med viktige volumer til Johan Castberg gjennom Drivis-funnet. Informasjonen fra forrige kampanje er brukt til å videreutvikle selskapets forståelse av petroleumspotensialet i Barentshavet.
– Vi jobber aktivt med å etterfylle leteporteføljen gjennom tildelinger fra myndighetene, dyrking av nye ideer i eksisterende lisenser, og avtaler med andre selskaper om overtakelse av lisenser. Det gir et godt utgangspunkt for å utforske flere interessante muligheter, sier Averty videre.
– Vi har også jobbet effektivt med å senke kostnadene gjennom å utvikle ny teknologi slik som Cap-XTM og forbedret boreeffektivitet. Brønnene i Barentshavet sørøst neste år ligger an til å bli de billigste offshore letebrønnene i hele Statoil, fortsetter Averty.
Gjennom industrisamarbeidet i Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) har bransjen lagt grunnlag for å kunne gjennomføre boring trygt og på en enhetlig måte. Industriens felles innsamling av seismikk i 2014 viser også en vilje og evne til å løse felles problemstillinger på en effektiv måte som tar hensyn til andre interesser i de samme områdene. Alle avtalene betinger myndighetsgodkjennelse, skriver Petoro. Nordens Nyheter følger torsdagens generalforsamling i Statoil i Stavanger.
