Foto av statsminister Jonas Gahr Støre på et utenrikspolitisk møte med Ukraina (Foto. Flickr, statsministerens kontor.)
Når allierte møtes i Washington i juli, samles vi om politikk som fortsetter å trygge våre interesser og verdier, som sikrer freden på alliert territorium, og fortsatt støtte til Ukrainas forsvarskamp. Etter Finlands og Sveriges inntreden i NATO, er forutsetningene for sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden grunnleggende endret. Til det bedre både for oss, for Norden, Europa og NATO, sa statsminister Jonas Gahr Støre i et innlegg i Stortinget.. De nordiske statsministrene eer enige om en transportkorridor i Norden som underletter et felles forsvar.
Oppgaven nå er å videreutvikle felles NATO-planverk, legge til rette for allierte forsterkninger til Finland og Sverige gjennom Norge, og styrke evnen til samhandling og avskrekking. Gitt geografien får dette særlig betydning for oss – i det vi kan kalle Nord-Norden. I neste uke har jeg invitert den finske presidenten og den svenske statsministeren til Bodø, med nettopp dette som tema. Det blir et historisk møte, hvor formålet er:
Å bidra til at Finland og Sverige i NATO gir økt sikkerhet og samarbeid for oss alle tre, og dermed for Europa. Og samtidig motvirke økt spenning i vår region. Møtet i Bodø handler om å aktivt forme våre omgivelser, og fordype samarbeid som tjener våre interesser. For sikkerhet må skapes. Trygghet og tillit kommer ikke av seg selv. Det må bygges systematisk over tid, slik vi har gjort i relasjonen til USA siden andre verdenskrig. Overfor USA har vi gjort dette som uttrykk for vår politiske og verdimessige orientering vestover – men også med realisme.
USAs militære kapasitet har vært – og forblir – den ultimate garantien i
NATO. Det eksisterer ikke et fullgodt alternativ.Derfor har vi også fordypet samarbeidet med USA, gjennom opprettelsen av nye såkalte «omforente områder» i Norge. Disse gir merverdi for oss og for USA. Det gjør samarbeidet mer robust ved politiske skifter. For vi har overlappende sikkerhetspolitiske interesser. Og disse grunnleggende interessene vil ikke endres. Selv om amerikansk politikk har blitt mer polarisert.
Selv om vi må ta høyde for at amerikanske maktskifter fremover vil kunne innebære omveltninger.
Selv om vi, som andre europeiske land, forbereder oss godt på ulike utfall av det amerikanske presidentvalget i november.
Derfor har vi bred politisk kontakt med USA.
Og uansett utviklingen i USA, må europeiske allierte ta et større og mer samordnet ansvar. Det bidrar Norge til.
For Norge handler det om å styrke båndene til øvrige, nære allierte.
Til Storbritannia, vår viktigste europeiske allierte over lang tid.
Til Tyskland og Frankrike, våre mest sentrale europeiske partnere.
Til våre nordiske naboer.
Og til regionalt samarbeid, som «Joint Expeditionary Force – JEF», som inkluderer våre nordeuropeiske allierte.
Regjeringen har derfor jobbet systematisk med å styrke det brede samarbeidet med blant annet Tyskland, Frankrike, Storbritannia og EU.
Den politiske kontakten er tett, og det faglige samarbeidet bredt.
Vi ser tydelig nå at klimapolitikken og energipolitikken er en avgjørende del av sikkerhetspolitikken, slik det også fremgår av NATOs plandokumenter.
I en situasjon med tiltakende konkurranse mellom Kina og USA, er vi godt integrert i det europeiske fellesskapet – med EØS-avtalen som rammeverk.
EØS, som i år fyller 30 år, gjør Norge til del av et marked som utgjør 18 prosent av verdens BNP.
EØS-avtalen har skapt betydelige muligheter og rettigheter for norske borgere, norsk næringsliv, utdanning og forskning.
Og kanskje enda viktigere å løfte fram i dag – noe også Eldring-utvalget påpekte – den gir oss innpass i et samarbeid av økende sikkerhetspolitisk betydning, sa statsminister Jonas Gahr störe sa i sikkerhetspolitiske redegjørelse i Stortinget
