Statnett har kommet nesten halvveis i den storstilte oppgraderingen av hovedstrømnettet i Norge. Til sammen skal det investeres 50-70 milliarder kroner.Statnett kaller det tidenes investeringsløft i det norske strømnettet. Siden 2012 har Statnett bygd drøyt 700 kilometer ny kraftledning, 20 nye transformatorstasjoner og fornyet 41 stasjoner.Statnett har i dag rundt 150 mil kraftledninger hvor en slik spenningsoppgradering kan gjøres relativt enkelt, og uten å måtte bygge nye kraftmaster, skriver Newswire.
– For å sikre trygg strømforsyning over hele landet, legge til rette for fornybar strømproduksjon og nytt strømforbruk er vi nå inne i en periode med stor utbyggingsaktivitet, sier Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett.
– De neste årene står drøyt 800 nye km for tur. I tillegg planlegger vi bygging av 32 nye transformatorstasjoner og 51 stasjoner planlegges fornyet. Bare i 2016 har Statnett bygd 160 kilometer med nye ledninger og modernisert 16 av våre eksisterende transformatorstasjoner, sier Vardheim.
Aldri helt ferdig
– Vi nærmer oss nå det vi regner med vil være det høyeste nivået i årlig utbygging, men først i 2019-2020 vil vi komme opp på toppnivået, sier konserndirektør Vardheim. Etter at toppen er nådd i 2020, vil utbyggingshastigheten flate ut og peke nedover. Men ferdig blir man aldri.
– Vi skal ikke på noen måte ned på null igjen. Vi blir stadig mer avhengig av strøm, og vi tror ikke lenger at vi noen gang blir ferdig med å bygge nytt og fornye strømnettet, sier Vardheim.
– Vi har et aldrende nett som vi på sikt må gjøre noe med. Med implementeringen av EUs tredje elmarkedspakke er vi lovpålagt å ta over sentralnett som i dag eies av andre nettselskaper enn Statnett. Dette betyr at vi også fremover ser investeringsbehov, men ikke i samme størrelsesorden som det vi skal gjennomføre mot 2020, sier hun.
Det landsdekkende sentralnettet er ryggraden i det norske ledningsnettet. Sentralnettet består i dag av 11 000 kilometer kraftledninger, over 1200 kilometer sjøkabler og 150 transformator- og koblingsstasjoner.
Sikret en god strømforsyning
– Vårt største utbyggingsprosjekt, en ny 420 kV-ledning mellom Ørskog og Sogndal, ble satt i drift i løpet av desember 2016. Med denne 30 mil lange kraftledningen har vi fått en sterk strømforbindelse mellom Vestlandet og Midt-Norge, som trygger strømforsyningen til Midt-Norge og legger til rette for fornybarutbyggingen i Sogn og Fjordane, sier konserndirektøren.
Et annet stort prosjekt, ny 420 kV-ledning mellom Ofoten og Balsfjord bygges for å bedre strømforsyningen til den nordligste delen av landet. Prosjektet er nå over 80 prosent ferdigstilt, og godt over halvparten av denne ledningen ble satt i drift sist høst. Hele ledningen vil settes i drift i løpet av 2017.
– Når også Ofoten-Balsfjord settes i drift, betyr det at vi har forbedret strømforsyningen til Midt-Norge og Nord-Norge, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett.
Oppgraderer 150 mil
Ved å oppgradere 150 mil norske kraftledninger til å tåle høyere spenning, halverer Statnett strømtapet underveis. Mer av energien kommer dermed fram til strømkundene.
– Ved å oppgradere en ledning fra 300 kV til 420 kV spenning, reduseres energitapet underveis dramatisk. For hver meter oppgradert ledning kan vi redusere energitapet tilsvarende en gammeldags 40 watts lyspære, sier avdelingsleder Magne Maurset i Statnett. For en ti mils ledning vil dette utgjøre strømforbuket til et par tusen husstander.
– Mange steder kan vi bruke de eksisterende kraftmastene, og henge på flere isolatorskåler slik at ledningen tåler økt spenning. I tillegg må det gjøres noen tiltak i transformatorstasjonene, sier Maurset.
Fornybar energi
Bakgrunnen for den storstilte spenningsoppgraderingen er at det er behov for å styrke overføringskapasiteten i det norske nettet, ikke minst på grunn av den store satsingen på fornybar energi både i Europa og her i Norge.
– Den fornybare kraften produseres når det er vind, når det er vann i elva og når det er sol. Det samsvarer ikke nødvendigvis med når behovet for strøm er størst. Det krever derfor at vi styrker overføringskapasiteten både innad i Norge og over landegrensene, sier Maurset.
I tillegg må kraftnettet dimensjoneres for å ta hånd om toppene i strømforbruket.
– Nettet må tåle en kald vinterdag når både husholdninger, industri og annet næringsliv har høyt strømforbruk samtidig. Vi må også dimensjonere nettet slik at det kan oppstå feil uten at strømmen blir borte hos folk, sier Maurset.
Spenningsoppgradering koster bare ti prosent av hva det koster å bygge ny kraftledning.
– Dette er den mest effektive, mest miljøvennlige og rimeligste måten å skaffe oss økt overføringskapasitet på, sier Maurset.
Mindre strømtap
Ved en slik oppgradering kan overføringskapasiteten økes med inntil 100 prosent. Samtidig halveres også energitapet, gitt at det overføres samme energimengde.
– Noe av kraften som blir produsert vil alltid forsvinne underveis som varmetap i ledninger og transformatorer. Ved å oppgradere reduserer vi altså dette tapet til halvparten, sier Magne Maurset i Statnett.
Statnett er allerede godt i gang med spenningsoppgradering på Sørlandet og Østlandet. På Vestlandet er en del gjort, og nå er det Midt-Norge som står for tur.
