Elkunder i Norden rammes av høye elpriser. Den svenske elexporten till Tyskland gir milliardinntekter til det norske Baltic Cable – som bare i år har tre milliarder kroner i såkalte flaskhalsinntekter, melder Sverige Television Rapport.
De gallopperende priserna på energimarkedet slår hart mot svensk husholdinger og bedrifter. Den høyeste prisen betaler kunder i syd-Sverige, såkalt elområde fyra.
Samtidig har Sverige overtatt plassen som Europas største nettoeksportør av el. Bland annat sendes svensk el till Tyskland gjenom havskabelen Baltic Cable.
Siden det ikke er kraftproduksjon i syd-Sverige og kapasiteten fra nord er begrenset, bidrar dette til at eksporten av prisene øker mer i Sydsverige.
Tysklandskabeln eies av et Malmöbasert aksjesep. Akkurat som Svenska Kraftnät får Baltic Cable såkalte flaskhalsinntekter når det er prisforskjeller mellom de områdene som elen sendes mellom – jo större prisforskjell , desto større inntekter.
Baltic Cable er i sin tur helägt av det norske statliga energibolaget Statkraft. De siste årene har vært på grunn av den skakiga elmarknaden har vært lönsamma for selskapet. Forra året mer enn doble flaskeinntekter på over 800 millioner kroner og vinsten ble en halv milliard.
Men det er ingenting mot i år.
SVT:s granskning viser at Baltic Cable hittills i år har trukket tre milliarder kroner som et resultat av de store prisskillnadene i mellom Tyskland og södra Sverige.
– Jeg er selv chockerad over att det har blitt så pass høyt som det blitt, sier Jan Brewitz, vd på Baltic Cable.
Tidligere kunde selskapet ta ut aksjeutdelinger for flere milliarder på en spesiell internkonto som tilhører det norske selskapet. Det har nemlig pågått en tvist med Energimarknadsinspektionen og dess tyska motsvarighet under flere år som gjelder hur pengarna får brukas.
Spørsmålet er om Baltic Cable, likt Svenska Kraftnät, må investere flaskhalsinntekter i elnettet eller om de skal få penger til aksjeutdeling.
Jakob Norström, vd for Statkraft Sverige og styreordförande i Baltic Cable, beskriver de siste tidenes inntekter som ekstreme. Samtidig er han tydelig.
– Det er Baltic Cables penger.
Ifølge honom är de i grunnen overens med Energimarknadsinspektionen om att de bör få ta ut en form av avkastning.
– Det är väl inget konstigt med det. Under perioden har vi hatt dårlige år og bra år, det er en risiko. Det er så fungerer, sier Jakob Norström, til Sveriges Television.
Generelt offentlig eierskap
Allmennheten har en betydelig eierandel på 47,22 % i BCI, noe som gjør den til en svært populær aksje blant privatinvestorer. Denne størrelsen på eierskap gir detaljinvestorer kollektiv makt når de skal bestemme viktige politiske beslutninger som lederkompensasjon, utnevnelse av styremedlemmer og oppkjøp av virksomheter. Dette eierskapsnivået gir detaljinvestorer makt til å påvirke viktige politiske beslutninger som styresammensetning, lederkompensasjon og potensielle oppkjøp. Dette er et positivt tegn for en investor som ønsker å være involvert i viktige beslutninger i selskapet.
Privat selskaps eierskap
Potensielle investorer i BCI bør også se på en annen viktig gruppe investorer: private selskaper, med en eierandel på 15,17 %, som primært er investert på grunn av strategiske interesser og kapitalgevinster. Med denne størrelsen på eierskapet i BCI kan denne eierklassen påvirke selskapets forretningsstrategi. Som et resultat bør potensielle investorer utforske selskapets forretningsforbindelser med disse selskapene videre og finne ut om de kan påvirke aksjonæravkastningen på lang sikt.
