I februar var aksjemarkedene blandet, med oppgang i Norden og Europa, kombinert med nedgang i USA og fremvoksende markeder. Kredittpåslag og råvarepriser holdt seg relativt stabile. De makroøkonomiske nøkkeltallene viste en overraskende sterk oppgang i økonomisk vekst, men samtidig en skuffende utvikling inflasjon, skriver Fondsfinans i sin markedsrapport for februar 2023.
Dette bidro naturlig nok til at renteforventningene steg. For aksjemarkedene – som liker økt vekst, men ikke høyere renter – var dette ambivalent. Med de to første månedene av 2023 tilbakelagt, er det ingen tvil om at markedene har fått en meget god start på året.
Fondsfinans tolker det som at stagflasjonsfrykten har avtatt. Februar ble nok en god måned med fallende
kredittpåslag og høy aktivitet i primærmarkedet. Kapitalmarkedssentimentet fortsetter å være godt, med tegn til bedrede vekstutsikter og lavere sannsynlighet for global resesjon, til tross for at inflasjonen ikke slipper taket og rentene stiger. Oppgangen i renter har hatt relativt liten innvirkning på det nordiske høyrentemarkedet, takket være det store innslaget av obligasjoner med flytende rente. Det nordiske høyrentemarkedet steg videre i februar, med DNBs nordiske indeks opp 1,4%. De amerikanske og europeiske høyrentemarkedene var til sammenlikning hhv. ned 1,3% og opp 0,1%. Det høye aktivitetsnivået i primærmarkedet fortsatte i februar, og det ble utstedt høyrentepapirer for ca. NOK 18 milliarder i Norden. Med unntak av i 2021 er dette det høyeste emisjonsvolumet observert i februar måned. Emisjoner er fortsatt relativt dyrt for utstederne, og de gjøres gjerne med en margin rundt 700
basispunkter, noe som ifølge DNB Markets er ca. 100-150 basispunkter mer enn for et drøyt år
siden. Kredittpåslagene i Norden lå på rundt 570 basispunkter ved utgangen av måneden, og med underliggende renter på rundt 3,2%, er direkteavkastningen før tap rundt 9%. Fondsfinans tror det
nordiske høyrentemarkedet fortsetter å tilby god risikojustert avkastning. Fortsatt høy inflasjon og forventning om ytterligere rentehevinger i de nordiske økonomiene.
Svensk inflasjon falt
Den svenske inflasjonen (CPIF) falt i januar med 0,9 prosentpoeng, til 9,3% å/å. CPIF justert for energi økte videre til 8,7% å/å. Nyansatt riksbanksjef Erik Thedéen gikk derfor hardt uti sin pengepolitiske debut i februar, og hevet rentebanen. Styringsrenten ble økt med 0,5 prosentpoeng, til 3,0%. Riksbanken er først ogfremst urolige for den underliggende inflasjonen, som fortsetter å stige. En svak svensk kroneHovedscenarioet til Riksbanken er derfor fortsatt at den svenske økonomien vil oppleve en relativt
mild lavkonjunktur i 2023.Den danske inflasjonen falt i januar til 7,7 ned fra 8,7% i desember. Kjerneinflasjonen endte på 6,6% og var relativt uendret. Det privat konsumet har holdt seg relativt sterkt (nominelt) i februar. Kortdata indikerer en økning på 3,0 prosentpoeng å/å. Dette er også noe opp fra januar måned og bunnen på tampen av fjoråret. Økningen skyldes noe lavere inflasjon, nominell
lønnsvekst og mer stabile energipriser. Det danske arbeidsmarkedet fortsetter også å være sterkt,
og ledigheten endte på 2,8% i januar, opp 0,1 prosentpoeng fra desember. Til sammenligning
var ledigheten i Danmark 3,7% før pandemien. Markedsaktører indikerer nå at det relativt sterke
konsumet og arbeidsmarkedet kan gjøre det utfordrende å få ned kjerneinflasjonen. I likhet
med ESB, hevet også den danske sentralbanken styringsrenten i februar. Den danske sentralbanken
økte imidlertid renten med bare 0,35 prosentpoeng (mot ESBs 0,5 prosentpoeng) for å opprettholde
paritet mot euro.
Mild finsk lavkonjunktur
Den finske inflasjonen var 8,4% i januar, ned 0,7 prosentpoeng fra måneden før. Den
finske sentralbanken hevet i likhet med ESB styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, naturlig nok siden Finland er med i eurosamarbeidet. Styringsrenten i Finland er nå 2,5%. Sentimentet blant konsumentene fortsetter å være svakt i februar. Indikatoren viser -12,7, mens det historiske snittet ligger på -2,1. Målingene viser imidlertid noe bedring fra bunnen i desember (-18,5). Arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt, og konsumentene er ikke mer bekymret enn vanlig for økt arbeidsledighet. Den finske sentralbankens
scenario om en relativt mild lavkonjunktur for finsk økonomi ligger fast. og forventninger om fortsatt økte priser blant bedriftene bekymrer riksbanksjefen. Riksbanken annonserte også at de vil begynne å selge statsobligasjoner i april for å styrke den svenske kronen. En høy andel flytende rente i boligmarkedet gjør svenskene rentesensitive. Riksbanken påpekte likevel at inflasjonen i 2022 og 2023 er forventet å slå betydelig hardere for en gjennomsnittlig svensk husholdning enn hva rentehevingen gjør . Den fremholder videre at svensk økonomi virker relativt motstandsdyktig selv om konsumet nå har begynt å falle, skriver Fondsfinans i sin markedsrapport.
Kilde: Fondsfinans, Riksbanken og Norges Bank. Foto: Norges Bank, Riksbanken og Nptander.
