I løpet av de siste 3-4 årene har både skattereglene om diettgodtgjørelser og statens reiseregulativ blitt endret en rekke ganger. Mange opplever med rette at reglene har blitt kompliserte, og at det er lett å trå feil. – Når også landets lovgivere sliter med å forstå reise- og diettreglene, er det åpenbart behov for å forenkle regelverket. Inntil det skjer tilbyr vi kurs som bidrar til at du ikke gjør feil, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
I disse dager har Skatteetaten avsluttet vurderingen av en rekke stortingsrepresentanters manglende etterlevelse av regelverket.
– I Skatteetatens eget oppslagsverk – Skatte-ABC – går det med nær 70 sider på å forklare reise- og diettreglene. Bare antallet skattesatser teller flere enn 30 forskjellige; i tillegg til alle satsene i statens reiseregulativ som mange bruker. Regnskap Norge har beregnet at forenkling av dette regelverket alene vil spare næringslivet for administrative kostnader på rundt ½ milliard kroner, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – En slik forenkling vil være kjærkomment, men er neppe nært forestående. Derfor tilbyr vi et eget kurs som tar deltakeren gjennom reglene på en enkel måte. Kurset gjør den enkelte trygg på hvordan reglene skal praktiseres, og hvordan du unngår å gjøre feil.
– Riktignok er kurset rettet mot alle som jobber med lønn og reiseoppgjør, men det egner seg også for særlig interesserte – eksempelvis stortingsrepresentanter, sier Regnskap Norge-direktøren: – Vi tar for oss alt fra diettgodtgjørelse til refusjon av kostutgifter på reiser med og uten overnatting, bilgodtgjørelser, pendlere, pendlerreiser og pendlerboliger.
Komplisert regelverk som bør forenkles.
– Regelverket som gjelder fradrag/godtgjørelse/refusjon for merkostnader til kost/losji/reise er omfattende, uoversiktlig og detaljert. I mange tilfeller er det krevende å innhente alle nødvendige opplysninger for å gjøre riktige skattemessige vurderinger. Det samme gjelder reglene for skillet mellom arbeidsreise/yrkesreise. Dette medfører at kostbar arbeidstid går til utfylling, kontroll, skjønnsvurdering og eventuell retting, sier Aale-Hansen: – Skatteetaten har opplyst at det i 2019 var i underkant av 13 millioner innrapporteringer. Disse må alle arbeidsgivere kontrollere for å ta stilling til om vilkårene for trekkplikt er oppfylt eller ikke. Ved å kunne bruke 5 minutter mindre per innrapportering – til en timepris basert på SSBs anslag for arbeidskraftkostnad per minutt – norsk næringsliv spare 550 millioner kroner.
Regnskap Norge ber om at det snarlig settes i gang et forenklingsarbeid knyttet til reise og diett, og foreslår at regjeringen:
- rydder opp i virvaret av ulike satser, vilkår og avgrensninger som finnes på området – ta ned millimeterregimet
- bruker mer sjablong, f.eks. ved å sette et maksantall for hvor mange dagsreiser man kan få dekket diett skattefritt i løpet av ett år
- gjeninnfører trekkfrihet for utbetalinger som er i samsvar med statens reiseregulativ
- «deregulere» pendlerbegrepet, slik at det blir en mer entydig definisjon av hva som skal til for å være pendler, uten all detaljstyringen som er i dag
Regelverkseksempler som viser litt av avgrensningene og millimeterrikdommen:
Eksempel 1 – Kjøleskapsregelen
På reiser med overnatting er spørsmålet om diettgodtgjørelser er skattefrie eller skattepliktige blant annet avhengig av om overnattingsstedet har kokemuligheter eller ikke. Det kan ifølge regelen godt være kokemuligheter uten at det faktisk er innlagt noen komfyr. Det avgjørende for om kokemulighetene er der, er i praksis om arbeidstakeren har tilgang til elektrisitet og tilgang til rennende vann andre steder enn på badet, slik at tilberedningen av maten er forsvarlig. Uten elektrisitet kan man likevel anses å ha kokemuligheter dersom boenheten er utstyrt med f.eks. gassdrevet kjøleskap og komfyr, slik at tilberedning og oppbevaring av mat kan skje på en forsvarlig måte.
Med andre ord vil f.eks. diettgodtgjørelse ved overnatting et sted uten elektrisitet i utgangspunktet gi skattefri diettgodtgjørelse med kr 170,- pr. døgn. Med gassdrevet kjøleskap og komfyr, er satsen for den skattefrie dietten likevel bare kr 94,-. Selv om man har elektrisitet, eller gassdrevet løsning, vil antagelig arbeidstaker likevel kunne få kr 170,- pr. døgn dersom man mangler en kjøkkenkrok e.l. til egen plass for kjøleskap og kokemuligheter slik at f.eks. skitne arbeidsklær blir oppbevart i nærheten av der frokosten tilberedes.
Eksempel 2 – Reisen må være «yrkesreise» for at dagdietten skal være skattefri
En konsulent får et oppdrag hvor hun skal jobbe hver dag hos en kunde i tre uker. Hun er sjelden på tjenestereiser og disse er ikke en del av hennes normale arbeidssituasjon. Hun får diettgodtgjørelse etter statens reiseregulativ, men denne er fullt ut skattepliktig ettersom reisene er arbeidsreiser og ikke yrkesreiser når hun reiser til kunden hver dag i mer enn to uker.
Hadde hun imidlertid valgt å reise til sitt eget kontor et par dager i 3 ukers-perioden, ville dagdietten vært skattefri med kr 200,- pr. dag.
Eksempel 3 – Hvis reisene er regelmessige eller hyppige vil diettgodtgjørelsen være skattepliktig
Skattedirektoratets kunngjøring av 23.10.2017:
«…ansatte som har reiseoppdrag som del av sitt ordinære arbeid, omfattes ikke av skattebetalingsforskriftens tjenestereisebegrep…..For reiser som skjer med en viss hyppighet eller regelmessighet vil det være en glidende overgang til når reisen i seg selv må anses som del av det ordinære arbeidet.»
Arbeidstaker er advokat og skal i retten. Dette er hun et par – tre ganger i året. Hun gruer seg, for hun skal møte en advokat som hun vet er i retten nesten hver uke. Hun kan imidlertid glede seg over at diettgodtgjørelsen hennes er skattefri med kr 200,-, mens diettgodtgjørelsen til den andre advokaten er skattepliktig i sin helhet. Hun vet imidlertid ikke hvor mange oppmøter i retten pr. år hun må ha før hun må betale skatt av dietten sin.
Eksempel 4 – Hva betyr egentlig «overnatting»?
Skattereglene:
En reise er med overnatting dersom arbeidstaker på en reise har tilbragt minst 5 timer i løpet av natten utenfor hjemmet. Natten er i skattereglene tidsrommet mellom kl. 22 og 06. Da gjelder skattesatsene for døgndiett.
Statens reiseregulativ:
«Med overnatting menes at man har arbeidsfri og har mulighet for hvile……Det er i utgangspunktet ikke overnatting, dersom man kommer tilbake til sitt eget hjem fra reisen i løpet av natten.»
«Mulighet for hvile» = En seng å sove i.
Arbeidstaker har vært på tjenestereise til Trondheim fra mandag kl. 07:00. Etter en lang dag tar han nattoget hjem til Otta og går av toget kl. 02:45. Han er hjemme kl. 03:10.
Han hadde ikke sovekupe og hadde derfor ikke mulighet for «hvile», selv om han sov hele veien. Diettgodtgjørelsen hans etter reiseregulativet er dagdiettsatsen mellom6 og 12 timer og utgjør kr 315,-. Han tenker at han er glad for at han ikke hadde sovekupe, for da hadde han ikke fått diett i det hele tatt ettersom reisen varte mindre enn 12 timer.
Etter skattereglene er reisen å anse som en reise med overnatting og den er derfor skattefri med kr 170,- ettersom han ikke hadde kokemuligheter på toget.
Hadde han kommet hjem litt før kl. 03:00 ville dietten vært skattepliktig i sin helhet, ettersom han reiser en del i jobben.
