(Foto: Senterpartiet)
Senterpartiet har fått en mengde nye velgere de siste årene – med et ekstra oppsving de siste månedene. Spekulasjonene florerer – er det by mot land, sentraliseringsmotstand eller ønsker om mer egenprodusert mat som har ført til oppgangen? Denne analysen peker mot opportun konservatisme og for høy endringstakt hos regjeringen som viktige årsaker.
De siste seks årene med borgerlige regjeringer av litt forskjellig sammensetninger, har gjennomført en hel rekke reformer og omlegginger i sin regjeringstid. Kommunereformen og politireformen er de to mest omtalte og kritiserte. Begge reformene har som målsetting å skape større og mer effektive enheter. Men reformene under denne regjeringen er bare en fortsettelse av tidligere regjeringers reformiver. Det er bare å nevne sykehusreformen og NAV-reformen, to svært omfattende og kostbare reformer som ble igangsatt allerede på starten av 2000-tallet. Så dagens regjering fortsetter bare det som ble påbegynt for mer enn 20 år siden.
Politikernes beslutninger
Victor Normann, mangeårig politiker og Arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen, skrev på nittitallet en kronikk i Dagens Næringsliv som både ga innsikt og noe å tenke på. Den handlet om at politikerne tok for mange beslutninger, ikke for få, noe som var en vanlig oppfatning på den tiden. I sin iver etter å forbedre samfunnet vedtok politikerne reformer og endringer som de ikke forstod konsekvensene av, og som resulterte i store endringsproblemer og tjenesteutfall over mange år, til store frustrasjoner for brukere og ansatte. I stedet for å gjøre mindre justeringer med relativt ubetydelige konsekvenser, ble de store reformene skapt som ofte medførte at hele maskineriet måtte bygges på nytt med enorme kostnader og svikt i viktige offentlig tjenester over tid.
Evnen til å fange en idé og slutte seg til den er enkelt. Å problematisere hva reformendringene faktisk betyr i detalj, er komplisert. Våre systemer innenfor velferd, helse og andre offentlige tjenester er som et maskineri – det går best når både ansatte, brukere, verktøy og systemer følger oppsatt norm og bruksmønster. Enhver endring fra dette skaper rusk i maskineriet, men rusk kan fjernes ved at maskineriet vedlikeholdes. Store endringer ødelegger hele maskineriet, som da må bygges opp på nytt. I mellomfasen som kan vare lenge, blir tjenester og systemer uvirksomme.
Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, kaller det for «Overdose med reformer» i en kronikk i nevnte avis 11. september – rett etter valget. Det er en god beskrivelse. Men hun mener at en reform må være forstått av publikum og godt gjennomført for at den skal aksepteres. Det er neppe nok – mengden er et problem, enda større er det faktum at store reformer er nærmest umulig å gjennomføre uten betydelige omleggingsproblemer.
Reformtretthet og konservatisme
De store reformene har vært krevende, og velgerne ser at politikerne har tatt seg vann over hodet. De har blitt lei av en uendelig strøm av nye ordninger og regler, tjenester som blir lagt om og som ikke fungerer og tjenestekontorer som blir lagt ned og sentralisert. Endringer er ok for folk flest så lenge de ikke blir for mange og for omfattende.
Det er i dette lyset Senterpartiets fremgang må ses og analyseres. Det er neppe økt oppslutning om forurensende jordbruk, klimautslipp fra husdyr, omfattende subsidier til selvstendig næringsdrivende bønder eller satsing på distriktsnorge som engasjerer mest. Men Senterpartiet står for en konservatisme som appellerer: «Vi vil ikke gjøre så mange endringer! Mye av de vi har er vel bra!»
Dette er jo også noe av konservatismens idé: Det som er bygget opp og fungerer, hvorfor skal man på død og liv endre? Kan man ikke justere litt, fin-tune i stedet?
Statsministerens svar
Erna Solberg svarte i NRK rett etter valget noe som kunne tolkes at «samfunnet endres seg jo så raskt, derfor må vi også reformere hurtig». Ja, samfunnet endrer seg raskt, den teknologiske utvikling gjøre nye kvantesprang raskere enn vi kan følge med på. Kultur, samarbeid og kommunikasjon endres tilsvarende raskt. Men det betyr ikke at man skal flytte Trygdeverket, Arbeidsmarkedsetaten og sosialkontoret inn under samme tak og med store strukturelle endringer så raskt som mulig i den tro at det er å reformere i takt med samfunnsendringene! Mange velferdsordninger kan effektiviseres og digitaliseres gradvis – uten at man gjør en totalomlegging.
Både NAV-reformen og Politi-reformen hadde gode intensjoner hvor idéformuleringen var tiltrekkende (eks.: «arbeidsetat og trygdeetat under samme tak gir større returandel til arbeidslivet»), men gjennomføringen var svært komplisert og tid- og ressurskrevende.
Senterpartiet har med sin ny-konservatisme nok en gang grepet sjansen til å fylle et vakuum og skaffe velgere – denne gang etter Høyre som har sviktet konservativdelen av partiets liberal-konservative ideologi.
