DBRS Morningstar viser at resultatene i de store nordiske forretningsbankene er gode til tross for høye kostnader. Analyseselskapet skriver at egenkapitalen i bankene er god og at utsiktene for 2020 er gode. Nordens Nyheter skriver i en kommentar at Sverige trolig beholder nullrente i lang tid fremover.
Følgende store nordiske banker er med i undersøkelsen: Swedbank AB (Swedbank), Skandinaviska Enskilda Banken AB (SEB), Svenska Handelsbanken AB (Handelsbanken)i Sverige, Danske Bank A/S (Danske Bank)i Denmark, Nordea Bank AB (Nordea) in Finland, and DNB Bank ASA (DNB) i Norge. Swedbank ser ut til ha best lønnsomhet mens SEB og Den norske Bank kommer høyt opp på listen. Her er Mordningstars kommentarer på engelsk:
Overview DBRS Morningstar views the 2019 results for the major Nordic banks as solid, although impacted by higher operating expenses and some increase in loan loss provisions. On an aggregated basis, the Banks maintained solid profitability levels mainly supported by volume growth and increased interest rates in Sweden and Norway. Money laundering and financial crime issues unveiled in the past two years are being actively addressed, pushing up operating expenses. At the same time, loan loss provisions are picking up after a period of reversals, however, the Banks’ cost of risk still remained low. Capital cushions above regulatory minimums are comfortable although we expect additional capital requirements including an increase in the countercyclical buffer in Norway, and Denmark in 2020.
Prisøkningen fra januar 2019 til januar 2020 endte på 1,8 prosent, langt mer enn de ventede 1,2 prosentene, viser ferske tall fra SSB. Kjerneinflasjonen gir et bilde av den underliggende inflasjonen i landet og er den Norges Bank, samt alle økonomer og analytikere er mest opptatt av. Den er en av hovedkomponentene når Norges Bank skal sette styringsrenten.
– Nordisk rentekommentar fra Nordens Nyheter
Det gjenstår å se hvorvidt noe eller mesteparten av dette vil reverseres i februar. Men den nåværende skarpe økningen i kjerneinflasjonen gir Norges Bank et dilemma, nå som det også virker som realøkonomien har kjølnet litt mer enn ventet, skriver Gonsholt Hov.
I siste pengepolitiske rapport er Norges Banks anslag for kjerneinflasjonen i 2020 på 2,2 prosent. Over tid er målet en inflasjon nær to prosent. Høyere inflasjon vil alt annet like tilsi høyere renter.
Hvis inflasjonen fortsetter på et forhøyet nivå i de første månedene i 2020 kan det påvirke lønningene. Risikoen for en renteøkning i 2020 har økt etter dagens tall, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i en kommentar.
Seniorøkonom Kjell Martinsen i Swedbank mener oppgangen i kjerneinflasjonen er et åpenbart engangstilfelle og tror ikke Norges Bank vil legge nevneverdig mye vekt på tallene.
– Så lenge lønnsvekst og kapasitetsutnyttelse, de underliggende driverne for prisvekst, forblir solide og inflasjonsforventningene forblir forankret, vil ikke avvik fra Norges Banks estimater påvirke pengepolitikken mye. Det økonomiske momentumet er for øyeblikket langt viktigere, skriver Martinsen i en kommentar.
Kjerneinflasjonen, som er justert for strømpriser og priser på drivstoff som svinger mye fra måned til måned, endte på 2,9 prosent i januar. På forhånd var det ventet en oppgang på 2,0 prosent.
Dette er den høyeste inflasjonen på over tre år og den høyeste januarmålingen noensinne.
Vi er kritiske til betydningen av tallene, da vi aldri før har sett en så skarp økning i den løpende kjerneinflasjonen over 12 måneder, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i et notat mandag. Svenskene skriver i Pengepolitisk rapport fra Riksbanken at den svenske inflasjonen har ligget nær sentralbankens mål siden 2017. Riksbanken skriver at det er gode forutsetninger for at inflasjonen skal være nær målet også i fremtiden, derfor venter Riksbanken fortsatt nullrente fremover
Venter fortsatt svensk nullrente
Prisøkningen fra januar 2019 til januar 2020 endte på 1,8 prosent, langt mer enn de ventede 1,2 prosentene, viser ferske tall fra SSB. Kjerneinflasjonen gir et bilde av den underliggende inflasjonen i landet og er den Norges Bank, samt alle økonomer og analytikere er mest opptatt av. Den er en av hovedkomponentene når Norges Bank skal sette styringsrenten. – Det gjenstår å se hvorvidt noe eller mesteparten av dette vil reverseres i februar. Men den nåværende skarpe økningen i kjerneinflasjonen gir Norges Bank et dilemma, nå som det også virker som realøkonomien har kjølnet litt mer enn ventet, skriver Gonsholt Hov.
I siste pengepolitiske rapport er Norges Banks anslag for kjerneinflasjonen i 2020 på 2,2 prosent. Over tid er målet en inflasjon nær to prosent. Høyere inflasjon vil alt annet like tilsi høyere renter.
- Hvis inflasjonen fortsetter på et forhøyet nivå i de første månedene i 2020 kan det påvirke lønningene. Risikoen for en renteøkning i 2020 har økt etter dagens tall, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i en kommentar.
Seniorøkonom Kjell Martinsen i Swedbank mener oppgangen i kjerneinflasjonen er et åpenbart engangstilfelle og tror ikke Norges Bank vil legge nevneverdig mye vekt på tallene.
– Så lenge lønnsvekst og kapasitetsutnyttelse, de underliggende driverne for prisvekst, forblir solide og inflasjonsforventningene forblir forankret, vil ikke avvik fra Norges Banks estimater påvirke pengepolitikken mye. Det økonomiske momentumet er for øyeblikket langt viktigere, skriver Martinsen i en kommentar.
Kjerneinflasjonen, som er justert for strømpriser og priser på drivstoff som svinger mye fra måned til måned, endte på 2,9 prosent i januar. På forhånd var det ventet en oppgang på 2,0 prosent.
Dette er den høyeste inflasjonen på over tre år og den høyeste januarmålingen noensinne.
- Vi er kritiske til betydningen av tallene, da vi aldri før har sett en så skarp økning i den løpende kjerneinflasjonen over 12 måneder, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i et notat mandag. Svenskene skriver i Pengepolitisk rapport fra Riksbanken at den svenske inflasjonen har ligget nær sentralbankens mål siden 2017. Riksbanken skriver at det er gode forutsetninger for at inflasjonen skal være nær målet også i fremtiden, derfor venter Riksbanken fortsatt nullrente fremover, skriver Nordens Nyheter i en rentekommentar.
