Foto av kansler Olof Scholz er tatt av Bundeskanzleramt.
Kansler Olaf Scholz ønsket 150 deltakere velkommen til kongresshallen i Saarbrücken 24. juli i år. Et viktig tema för det tyske delstatsvalget var framtidsmulighetene i regionen, spesielt spørsmålet om hvordan landet kan gjøres attraktivt for ungdom og godt utdannede i et samlet Europa.
Folket i Saar i hjertet av Europa var selvsagt interessert i hva kansler Scholz hadde å si om pensjoner, migrasjon, transportinfrastrukturprosjekter og ikke minst krigen i Ukrainaför valget . Valget i det östlige Tyskland var omsider en stor skuffelse for den tyske SPD-kansleren Olaf Scholz.
Ganske ödelagt parti
Det er bare ett folkeparti igjen i Tyskland etter delstatsvalget, og det var unionen, skrev Die Welt etter de to tyske valgene. Men selv CDU, ledet av Merkel, og dets søsterparti i Bayern er ganske ødelagte etter fire år med stor koalisjon, ble den store koalisjonen ble til en middels en ifölge Die Welt. For SPD har det vist seg å bli katastrofe. Sosialdemokratiet – stolt og statsmannlig – har blitt brutalt straffet for sin ansvarlige tilnærming til regjeringen og dens mindre inspirerende valgkamp.
Ingen tysk storkoallisjon
Dermed blir det ikke noen ny tysk storkoalisjon. SPD er ikke klar for det. Og med rette. Likevel har sosialdemokratene til nå alltid satt land foran parti. Og derfor må det være vondt å se det sosialdemokratiske partiet skrape sammen 20 % av stemmene.
Selv om kansleren har hendene fulle med sitt eget parti, spör han seg hvorfor det er slik at koalisjonspartnere alltid ender opp med å bli desimert. Angela Merkel omfavnet sosialdemokratenes hovedsaker og posisjoner entusiastisk, og myknet opp Unionens image. FDP ble nesten ødelagt av koalisjonen med Merkel mellom 2009 og 2013, og nå fikk SPD så hatten passet. Ingen stor reklame for kansler Olaf Scholz som en fremtidig regjeringspartner.
Vinneren tar alt
La oss nå vende gå til vinnerne i det tyske valget: politikerne i AfD, som nå har opptil 100 parlamentsmedlemmer – blant dem et större antall høyreekstreme. AfD-velgere støttet disse gledesløse karakterene ikke til tross for, men nettopp på grunn av deres radikale synspunkter, skriver die Welt. AfD(Alternativ für Deutschland) er det klassiske protestpartiet, men det er også et produkt av en union som bare altfor gjerne tar til seg og integrerer rødgrønne posisjoner, og som beveger seg til høyre for Volker Kauder mot AfD.
Det er imidlertid én suksesshistorie fra hjertet av det politiske sentrum: FDP er tilbake, og i rimelig sterk form også. Dets leder, Christian Lindner, har utført en bemerkelsesverdig bragd og har brakt sitt døende parti tilbake til en regjeringsliknende posisjon. Han har nå et team av fargerike unge medlemmer i Forbundsdagen, som skiller seg positivt ut mot konvensjonaliteten og sløvheten i dagens politikk. For Lindners skyld er det å håpe at disse parlamentsmedlemmer, noen av dem uerfarne, nå får fire år i opposisjon.
For Angela Merkel (eller blir det opprør innad i unionen?) og De Grønne vil bare være i stand til å styre hvis kansleren og Merkels parti forstår at hensikten med koalisjoner ikke er å ødelegge ens egne partnere, men å være sterke sammen. Spesielt når du har beinhoder som AfD som sitter i den tyske Riksdagen.
