Torsdag 28. april hevet den Riksbanken den svenske styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent. Den norske styringsrenten ligger idag på 0,75 prosent gjeldende fra 25. mars mens neste rentemøte i Norge Bank er satt til 5. mai. En urolig verdensøkonomi preget av stigende priser på strategiske varer og fallende etterspørsel samtidig av flere ulike årsaker. Riksbanken skriver i en pressemelding torsdag at man kan vente flere renteøkninger enn tidligere prognoser tilsier.
Mangel på produkter har ført til stagnasjon på eneklte markeder som følge av brist på reservedeler. En fersk amerikansk undersøkelse spår nedgang i amerikansk økonomi, der krigen i Ukraina er en av årsakene, skriver Nordens Nyheter i en analyse.
Flagger renteøkninger
Sveriges sentralbank er ikke alene om å flagge renteøkninger som påvirker boliglånsrentene. Slik er situasjonen i verdens største økonomier – og hos Sveriges viktige handelspartner Norge, skriver Svenska Dagbladet.Den amerikanske sentralbanken ventet lenge med å sette opp renten. Til tross for høy inflasjon satt Federal Reserve (Fed) stille i båten for å få ned arbeidsledigheten etter koronakrisen. Håpet var at høy inflasjon var forbigående og drevet av midlertidige faktorer – som høy etterspørsel etter koronapandemien kombinert med lavt varetilbud på grunn av problemer i globale forsyningskjeder.
Men så kom krigen i Ukraina og nye koronarestriksjoner i Kina. Forsyningskjedeproblemer gjensto og energiprisene fortsatte å stige. I tillegg traff amerikansk inflasjon taket og ligger i dag på over 8 pst. Sett opp renten så raskt som mulig. Det er budskapet fra flere eksperter til Riksbanken som får rådet til å handle med kraft mot inflasjon. Men det er ikke alle som er enige i. Svensk LO advarte tidligere denne uken om konsekvensene dersom Riksbanken setter opp renten. Laura Hartman, ny sjeføkonom i LO, sa nylig til SvD eid av Schibsted, at hun ikke synes Riksbanken bør sette opp renten i dag fordi en økning fører til økte kostnader for husholdningene, i form av høyere boliglånsrenter.
Spår amerikansk nedtur
Amerikanerne bør forberede seg på et vanskelig år fremover. Det er ifølge en TradingPlatforms.com-prognose som viser at den amerikanske økonomien vil gå tilbake i 2023. Nettstedet baserer sin spådom på en undersøkelse av landets økonomiske utsikter. Den undersøkelsen inneholdt 525 respondenter hentet fra finans- og investeringssektoren.
Undersøkelsen forsøkte å finne ut deres spådommer for den neste resesjonen i USA. Et flertall av de spurte (48,4%) valgte neste år. Ytterligere 21 prosent regnet med at økonomien ville gå tilbake i 2024. Til slutt antydet 15 % av dem at økonomien vil trekke seg sammen i år, mens de resterende 16 % antydet at det tidligste ville skje er i 2025.
Svakere for Oljefondet
Statens pensjonsfond utland fikk i første kvartal 2022 en avkastning på -4,9 prosent, tilsvarende -653 milliarder kroner, ifølge en presemelding fra NBIM 21. april 2022.
Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var -5,2 prosent. Avkastningen på renteinvesteringene var -4,8 prosent, mens investeringene i unotert eiendom fikk en avkastning på 4,1 prosent.
Fondets avkastning var 0,66 prosentpoeng, eller 82 milliarder kroner, bedre enn avkastningen på referanseindeksen.
–Første kvartal har vært preget av geopolitisk uro, noe som også har påvirket markedene. Avkastningen var negativ for både aksjer og renter, men positiv for unotert eiendom, sa nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management(NBIM).
