Som ventet settes den amerikanske styringsrenten opp til intervallet 0,25 og 0,5 prosent, altså med et kvart prosentpoeng. Sentralbanken skriver i en pressemelding at den forventer at det vil være passende med flere rentehevinger i månedene som kommer, skriver Federal Reserve i en pressemelding. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 3 prosent.
I den amerikanske sentralbankens rapport, som også ble sluppet onsdag kveld, går det frem at et flertall av medlemmene i rentekomiteen nå ser for seg et rentenivå på mellom halvannen og to prosent innen året er omme. Det vil i så fall bety seks ytterligere rentehevinger i år.
Et mindretall ser for seg en styringsrente på mellom to og to og en halv prosent innen året er omme.
I en pressemelding skriver Fed at det er gode indikatorer hva gjelder økonomisk vekst og arbeidsmarkedet som helhet. Samtidig er inflasjonen høy, noe som reflekteres i ubalanse i tilbud og etterspørsel relatert til pandemien, høyere energipriser og generelt prispress, heter det.
«Implikasjonene krigen i Ukraina vil få for den amerikanske økonomien er svært usikker, men på kort sikt vil invasjonen legge ytterligere press på prisveksten og den økonomiske aktiviteten», skriver Fed i meldingen.
Den norske Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Prisveksten er klart over målet. Veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt, og lønnsveksten er på vei opp.
– Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i mai, skriver sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.
Fem ganger i året har hovedstyret i den svenske Riksbanken et såkalt pengepolitisk møte. Deretter bestemmer medlemmene styringsrenten. Hvordan de begrunnet og stemte på møtet publiseres i en protokoll cirka ti dager etter møtet. Beslutningen om renten er et flertallsbeslutning med riksbanksjefen som har utslagsgivende stemme. Dersom noen av medlemmene hadde en annen oppfatning, fremgår det av protokollen.
Riksbanken skal jevnlig eller etter anmodning avgi en rapport til Riksdagens finanskomité om pengepolitisk virksomhet.
