Sentralbanken i USA hevet som ventet renten med 0,5%-poeng. Det som overrasket markedet var at de hevet anslaget for hva rentene vil være ved utgangen av 2023 fra 4,6% til hele 5,1%. Tilsvarende økte de anslaget for rentene på lengre sikt, til at de ved utgangen av 2025 vil være et sted mellom 2,4% og 5,6% i 2025 ,et økning i det øverste anslag på hele 1 %-poeng. Sentralbanken viser muskler og vilje til å gjøre det som kreves for å få inflasjonen ned til målet om 2%.
Selv om inflasjonen i USA har flatet ut, og prisveksten på varer er kommet litt ned, så er det ifølge sentralbanken alt for tidlig å vurdere å stoppe å heve renten. Fortsatt er kjerneinflasjonen på hele 6%. Sentralbanksjefen advarte sterkt mot å ta seieren på forskudd med hensyn til å få kontroll på inflasjonen. For å få kontroll må rentene i følge sentralbanken heves videre med 0,75 %-poeng neste år.
Den viktigste grunnen til at sentralbanken i USA nå hever sine anslag for rentene, er at markedsrentene har falt med rundt 0,6 %-poeng de siste ukene, og aksjemarkedet har steget i forventning om at sentralbanken ville gå mer forsiktig frem. Sentralbankens renter virker på økonomien gjennom finansmarkedet, og hva rentene er i bankmarkedet og i andre lånemarkeder. Når markedsrentene har falt de siste ukene så blir jo pengepolitikken i realiteten mer stimulerende, og det ønsker ikke sentralbanken. På spørsmål om hvordan Sentralbanksjef Powell så på markedsrentene den siste tiden, så sa han at om markedet ignorerer deres signaler, så må de bare øke rentene enda mer for å få den ønskede effekten på bank- og markedsrentene.
Anslagene for BNP ble justert ned fra 1,2% til kun 0,5% neste år, og arbeidsledigheten fra 3,7% i år til 4,6% neste år. Sentralbanksjef Powell pekte på at arbeidsmarkedet i 2017-2000 var et marked de ønsker å komme tilbake til. I den perioden var arbeidsmarkedet passe stramt, noe som gjorde at lønningene steg for alle grupper, men mest for de med minst kompetanse, og det var økende sysselsetning for alle etniske grupper. Målet er nå å komme tilbake til en slik god periode i amerikansk økonomi, der arbeidsmarkedet er stramt, men ikke så stramt at lønnsveksten er i fare for å øke kraftig. For å oppnå dette må altså renten heves videre.
På spørsmål om hva sentralbanken vil gjøre om økonomien opplever en bråbrems neste år, før inflasjonen er kommet ned på målet om 2%, så svarte Powell at arbeidsmarkedet fortsatt er ekstremt sterkt og at målet foreløpig nær utelukkende er å dempe prisveksten og presset i arbeidsmarkedet. Det er ingen smerteløs måte å få kontroll på inflasjonen, og sentralbanken må stramme til i økonomien og dermed vil arbeidsledigheten stige neste år. Problemet er at mangel på arbeidskraft vil måtte løses ved endret politikk for å øke sysselsetningsgraden. I dag har endrede strukturer i arbeidsmarkedet ført til mangel på arbeidskraft, som igjen fører til høy lønnsvekst. Selv om arbeidsledigheten er rekordlav, og lønnsveksten er høy, så er det fortsatt 3-4 millioner færre mennesker som er sysselsatte i dag enn før Covid. Mange har pensjonert seg, om lag en halv million er døde av pandemien, og arbeidsinnvandringen er lavere enn før. Det betyr at sentralbanken trolig må heve renten mer enn det de hadde behøvd om de fikk hjelp fra politikerne til å øke sysselsetningen. Danmark gjorde et spennende grep i dag, da Mette Fredriksen annonserte at de vil kutte ut en feriedag, og gjøre andre tiltak nettopp for å øke sysselsetningen i Danmark. Eldrebølgen slår inn i de fleste vestlige land, og kampen om arbeidskraft vil øke fremover.
Strategien til den amerikanske sentralbanken er den samme jeg tror Norges Bank vil måtte ta i morgen. De må virke tøffe og heve renten videre, samtidig som de signalisere at de vil fortsette å heve rentene til de får kontroll med inflasjonen. I Norge er det særlig viktig å få kontroll med inflasjonen før en går inn i neste års lønnsoppgjør, for å unngå for høy lønnsvekst neste år, skriver Elisabeth Holvik i Sparebank 1..
