Statens pensjonsfond utland fikk i 2020 en avkastning på 10,9 prosent, eller 1 070 milliarder kroner, i et år preget av usikkerhet og store svingninger. skriver regjeringen Erna Solberg. Nicolai Tangen, sjef i NBIM skriver at teknologiselskaper hadde en avkastning på 41,9 prosent i 2020. Han skriver videre at dette i hovedsak skyldes at pandemien førte til en kraftig Fondet hadde en verdi på 10 914 milliarder kroner per 31. desember 2020, hvorav 72,8 prosent var investert i aksjer, 2,5 prosent i unotert eiendom og 24,7 prosent i rentepapirer . I februar 2021 var fondets verdi 11 181 milliarder kroner. Perspektivmeldingen spår at 90.000 oljejobber kan forsvinne innen 2030 ved lav oljepris.
Oljeprisen er på over 60 dollar fatet medio februar 2021. Den norske statens støtte til koronarammede i Norge var 273 milliarder kroner i 2020, og hittil 126 milliarder i 2021. Dermed ser vi at med en avkastning på oljefondet på nesten 6000 milliarder kroner de siste fem årene, ikke gir grunn til bekrymring. i etterspørselen etter produkter for nettbasert arbeid, utdanning, handel og underholdning. I 2019 hadde fondet en avkastning på 1692 milliarder kroner. I 2018 var avkastningen 1028 milliarder kroner. Totalt fikk NBIM nesten 6000 milliarder kroner i avkastning fra 2015 og frem til idag.
Neppe behov for økt skatt
Men oljefondets avkastning er altså mange ganger større enn oljepengebruken i samband med koronapandemien. Dermed er det neppe behov for nye store skatteøkninger med en ny rødgrønn regjering, skriver Nordens Nyheter i et debattinnlegg. Det er således ingen grunn til å slutte med utvinning av olje og gass på den norske sokkelen. Det beste alternativet er trolig å sette midlene i teknologi og legemiddelaksjer. Her er det mange interessante selskaper som Ericsson og Astra Zedneca i Sverige. Men det er de amerikanske teknologiaksjene som har gått til himmels for direktør Nicolai Tangen i Oljefondet. Oljeprisen er i skrivende stund på 60 dollar fatet, som er over det Finansdepartementet har egnset med. Men prisen bør ikke falle under førti dollars per fat fordi kostnadene i våre farvann er store, skriver Nordens Nyheter. Vi siterer avslutningen av sentralbanksjef Øystein Olsens årstale torsdag i avsnittet nedenfor:
Historisk dyp nedgang
Elleve måneder etter den første nedstengningen har vi ennå ikke klart å ta hverdagen tilbake. Norge har lykkes ganske godt i å holde smitten nede, men den blusser stadig opp igjen. Landets grenser er nå stengt.Tiltakene for å stoppe smitten er nødvendige, men de har også bivirkninger – både økonomiske og sosiale. Folk i risikogruppene har isolert seg fra andre. De unge har fulgt undervisningen digitalt – mange alene fra en hybel. Samvær med venner er satt på vent , sa Øystein Olsen i årstalen.
For Norge vil det økonomiske tilbakeslaget i 2020 bli stående som et av historiens dypeste. Ikke siden annen verdenskrig har aktiviteten i norsk økonomi falt like mye.
Krisen har rammet skjevt.
Smitteverntiltak og frykt for smitte har gitt et kraftig fall i tjenesteforbruket. Under nedstengingen i fjor ble ledigheten firedoblet på få uker, til over 400 000 arbeidstakere, nær 15 prosent av arbeidsstyrken. I enkelte deler av næringslivet er ledigheten fortsatt svært høy, sa sentralbanksjef Olsen..
Andre deler av økonomien har vært skjermet. Rentekuttene har gitt husholdningene mer å rutte med. Samtidig har det vært færre muligheter til å bruke penger. Så mens noen har hatt en utrygg jobbsituasjon, har andre brukt anledningen til å spare. Vi ser de samme utslagene og skjevhetene i en rekke andre industriland.
Mange land er rammet hardere enn Norge, både økonomisk og helsemessig
Men pandemien kan også utløse en større del av potensialet som ligger i ny teknologi, kanskje særlig i deler av tjenestesektoren. Det siste året har vi blitt tvunget til å ta i bruk et større spekter av digitale verktøy, både på jobb og privat. Netthandelen har skutt fart. Store og omfattende prosesser har blitt håndtert fra kjøkkenbord, barnerom og kjellerstuer. Internasjonale møter holdes på video. Mange av løsningene vi har benyttet, vil vi ta med oss videre. Pandemien vil også legge igjen positive spor.
I fjor vinter så vi hvor kort veien var fra et lokalt virusutbrudd i Wuhan til en verdensomfattende helsekrise. Koronaviruset fulgte de samme rutene som turister, arbeidskraft og varer. Viruset synliggjorde hvor tett sammenvevde og avhengige land er av hverandre. Forskjellene gjenspeiler blant annet hvor raskt de ulike landene fikk stengt ned og bremset den første smittebølgen. Innretningen av støttetiltakene, organiseringen av helsevesenet og den økonomiske strukturen har også vært avgjørende. I land med svake velferdsordninger og en stor uformell sektor har pandemien hatt alvorlige konsekvenser. 2020 ble dessverre året da antall fattige mennesker i verden igjen økte, sa Øystein Olsen i årstalen. Nordens Nyheter trekker frem de seks tusen milliardene i overskudd på oljefondet de siste fem årene. Dette burde gjenspeilet større optimisme hos sjefen i Norges Bank.
