Statens pensjonsfond utland fikk i 2020 en avkastning på 10,9 prosent, eller 1 070 milliarder kroner, i et år preget av usikkerhet og store svingninger. skriver regjeringen Erna Solberg. Nicolai Tangen, sjef i NBIM skriver at teknologiselskaper hadde en avkastning på 41,9 prosent i 2020. Han skriver videre at dette i hovedsak skyldes at pandemien førte til en kraftig økning i etterspørselen etter produkter for nettbasert arbeid, utdanning, handel og underholdning. I 2019 hadde fondet en avkastning på 1692 milliarder kroner. I 2018 var avkastningen 1028 milliarder kroner. Totalt fikk NBIM nesten 6000 milliarder kroner i avkastning fra 2015 og frem til idag.
Fondet hadde en verdi på 10 914 milliarder kroner per 31. desember 2020, hvorav 72,8 prosent var investert i aksjer, 2,5 prosent i unotert eiendom og 24,7 prosent i rentepapirer . I februar 2021 var fondets verdi 11 181 milliarder kroner. Perspektivmeldingen spår at 90.000 oljejobber kan forsvinne innen 2030 ved lav oljepris. Oljeprisen er på 60 dollar fatet medio februar 2021. Den norske statens støtte til koronarammede i Norge var 273 milliarder kroner i 2020, og hittil 126 milliarder i 2021. Dermed ser vi at med en avkastning på oljefondet på nesten 6000 milliarder kroner de siste fem årene, ikke gir grunn til bekrymring.
Økonomer er bekymret
Regjeringen Erna Solberg la nylig frem den såkalte perspektivmeldingen, med utfordringer for Norge frem til 2060. Landets politikere må legge opp til mer verdiskaping, og unngå å overby hverandre på å dele ut generøse velferdsgoder som ikke er bærekraftige, skriver sjeføkonom Tore Vamraak, Econa, tidligere norske siviløkonomers forening. Utfordringene som vi står overfor de neste tiårene, er ifølge Perspektivmeldingen:
- -Det vil stå halvparten så mange i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist som i dag
- -Statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye
- -Statsbudsjettets økonomiske handlingsrom går markant ned
- -Vi må gjennomføre det grønne skiftet
Dette er krevende utfordringer som politikerne må ta på alvor, skriver Econa. Landets politikere må legge opp til verdstørre iskaping, og unngå å overby hverandre på å dele ut generøse velferdsgoder som ikke er bærekraftige. Men utfordringene som vi står overfor er ikke unike for Norge. Det blir flere eldre i de fleste land. Det er positivt at folk lever lengre, men det er krevende for statsfinansene. I Norge har vi gode muligheter til å komme gjennom utfordringene. Én ting er vår finansielle formue i Statens pensjonsfond utland. Men langt viktigere er verdien av vår kompetanse. Visste du at verdien av vår arbeidskraft utgjør hele 74 % av nasjonalformuen, mens finansformuen utgjør bare 10 %, skriver Econa.
Oljepris på førti dollar fatet
Men oljefondets avkastning er altså mange ganger større enn oljepengebruken i samband med koronapandemien. Dermed er det neppe behov for nye store skatteøkninger med en ny rødgrønn regjering, skriver Nordens Nyheter i et debattinnlegg. Det er således ingen grunn til å slutte med utvinning av olje og gass på den norske sokkelen. Det beste alternativet er trolig å sette midlene i teknologi og legemiddelaksjer. Her er det mange interessante selskaper som Ericsson og Astra Zedneca i Sverige. Men det er de amerikanske teknologiaksjene som har gått til himmels for direktør Nicolai Tangen i Oljefondet. Oljeprisen er i skrivende stund på 60 dollar fatet, som er over det Finansdepartementet har egnset med. Men prisen bør ikke falle under førti dollars per fat fordi kostnadene i våre farvann er store, skriver Nordens Nyheter.
