Den norske staten satser 52,8 milliarder kroner på Alphabet Inc(Google) og Facebook ifølge Norges Banks tall for 2016. Tirsdag fikk kultirminister Linda Hofstad Helleland overlevert Mediemangfoldsutvalgets innstilling der Facebook og Google utgjør den største økonomiske trusselen mot mot norsk presse. Finansminister Siv Jensen har aksjer for 36,6 milliarder iAlphabet (Google ) og 16 milliarder i Facebook. Norges Bank investeringspartner BlackRock, og en gruppe amerikansk selskaper, har 20 prosent av aksjene i de to medieselskapene der oljefondet eier 0,79% av Alphabet og 0,57 prosent i Facebook ifølge 4-traders.com. Mediemangfoldsutvalget skriver at man ikke vil skattlegging av de globale gigantene, som har stor innflytelse på nyhetsinnholdet i fremtidens digitale medier, skriver Nordens Nyheter.
Hover inn på annonser
Rapporten kommer på en tid norske medier er inne i en stor omstilling der annonseinntektene forvitrer på papir og mediehusene utfordres digitalt av de store, globale teknologiselskapene som Facebook og Google som er ventet å legge beslag på nærmere fire milliarder kroner i et digitalt annonsemarked på 6,5 milliarder, ifølge tall fra IRM. Tirsdag formiddag la Mediemangfoldsutvalget under ledelse av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås frem sin medie-rapport for kulturminister Linda Hofstad Helleland. Åmås har ledet et utvalg bestående av flere medietopper som har jobbet med de viktigste mediepolitiske virkemidlene som NRK-lisens, støtte til en kommersiell allmennkringkasting og pressestøtte, skriver NTB.Utvalget foreslår ateierskapet av NRK av prinsipielle årsaker overføres fra staten til en stiftelse. Nordens Nyheter skriver i en kommentar at dette er i tråd me EU`s oppfatning om at statlig støtte til medieselskaper som Norsk Rikskringkasting , SVT, SR, finske YLE og Danmarks TV og Radio
NRK bør bli stiftelse
Momsfritaket videreføres til alle nyhets- og aktualitetsmedier Et tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap. Produksjonstilskudd til nyhetsmedier videreføres, men avkortes. Endringene inkluderer et minstetilskudd på 750.000 kroner til lokale medier, og 1.295.000 til nord-norske aviser. Utvalget foreslår tre nye tilskuddsordninger, som ser slik ut:
En tilskuddsordning til innovasjonsprosjekt for nyhetsmedier på 30 millioner kroner per år
En tilskuddsordning som skal stimulere til samfunnsviktig journalistikk på 20 millioner kroner per år
En tilskuddsordning for nyhetsmedier som er gratis for brukerne på 20 millioner kroner per år
– Det er en realistisk og ambisiøs utredning og med tiden ble den preget av mer og mer alvor. Vi tror staten kan spille en viktig og supplerende rolle, men det haster, sa Åmås.
– Den frieste journalistikken er den som finansierer seg selv, men vi er i en situasjon der det er påkrevende å korrigere markedssvikten. Det preger mange av våre forslag. Vi anbefaler omfattende tiltak for å sikre den uavhengige journalistikken.
Felles for dem er at de er tidsavgrenset og bør evalueres før de videreføres. Vi står samlet bak samtlige forslag. Det er vi litt stolte av, sa Åmås på dagens pressekonferanse i Oslo.
David mot Goliath
Blant forslagene utvalget lanserer, er et fire år langt fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte medieselskaper. Tiltaket skal ikke inkludere NRK. Knut Olav Åmås sa at dette vil bidra med omstilinger i en overgangsperiode. Den økonomiske effekten vil være på 500-600 millioner, noe som vil gjøre konkurranse med de internasjonale noe mindre skjev.Totalt vil de nye tiltakene koste mellom 743 og 843 millioner kroner per år, inkludert kompensasjon til kommersiell allmennkringkaster.
– Jeg vil takke Mediemangfoldsutvalget for den grundige jobben de har gjort. Utvalget peker på at utviklingen går i et høyere tempo enn noen gang tidligere, og at det haster å få på plass treffsikre tiltak. Samtidig må vi sikre en grundig prosess før vi setter i gang nye tiltak. Derfor er det nødvendig å ha en bred høring og gode politiske prosesser frem mot en samletgjennomgang av det mediepolitiske virkemiddelapparatet, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland.
– Utvalget ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig, og med mye høyere tempo enn hittil. Det haster, sa leder Knut Olav Åmås.
Fratar staten eierskap
Mediemangfoldsutvalget foreslår å overføre eierskapet av NRK til en stiftelse. Utvalgsleder Knut Olav Åmås sier dette vil gi større avstand til staten og utøvende politikere. Dette er ikke noe stort praktisk problem, men samfunnsklimaet kan endre seg i Norge. Nordens Nyheter skriver i en kommentar at dette er i tråd med EU\s syn på Public Service-selskaper med statsstøttesom Nrk, SVT, YLE og Danmarks Radio.
– Vi mener også at NRKs ansvar for mediemangfold må følges opp med å tilgjengeliggjøre arkivinnhold, fortsetter han. Åmås- utvalget står også fortsatt bak sine anbefalinger om et NRK-bidrag i form av en apparat- eller husstandsavgift.I tillegg foreslår utvalget at en riksdekkende kommersiell allmennkringkaster på radio skal få dekket sine merutgifter. Arbeiderpartiet foreslår i denne sammenheng at at staten skal finansiere riksdekkende radiokanal
Frykter falske nyheter
– Vi har ikke konkrete svar på dette. Men konkurransen mot de globale aktørene og den mediepolitiske pakken som vi legger frem, vil styrke norske medier. Når det gjelder skattleggingen av de globale aktørene, er det viktig at Norge deltar i de politiskediskusjonene internasjonalt, sier Åmås.Rapporten har fått navnet «Det norske mediemangfoldet – en styrket mediepolitikk for borgerne» og for utvalget har det vært viktig å fokusere på journalistikkens kår på en tid der mediene står foran store utfordringer det være seg både nedbemanninger, global konkurranse og spredningen av falske nyheter. Nordens Nyheter har flerer ganger kommentert Faceboks forsøk på å redigere bort et krigsfoto av en ung naken pile under Vietnam-krigen.
– Mediemangfoldet er blitt et sentralt begrep utviklingen i mediestiuasjonen og bruken har gjort arbeidet vårt spesielt krevende. Det har vært utvikling nærmest fra møte til møte, men de siste opplagstallene viser at det er stor interesse for norsk journalistikk, sa Knut Olav Åmas.
Klare mål for staten
I rapporten kommer utvalget med klare anbefalinger om hvilke mål staten bør ha for mediemangfoldet i Norge og hvordan statlige midler best kan benyttes for å sikre et mangfold. Åmås har selv uttalt at det for utvalget har vært viktig å se på hvordan en best «kan sikre den journalistikken mediebrukerne og samfunnet virkelig trenger». Alle de store mediehusene har i 2016 jobbet med spare- og kuttprosesser det være seg TV 2, NRK, Aftenposten, VG og Polaris Media og kuttene har vært anslått til over én milliard kroner. Foruten Åmås har blant annet NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, Nettavisen-publisher Gunnar Stavrum, TV 2`s administrerende direktør og sjefredaktør, Olav T. Sandnes og MBL-topp Randi Øgrey deltatt uten dissens Men ikke alle er vinnere i den nye NOU-rapporten, for noen av forslagene går også på å «avvikle satser for nummer to-aviser i storbyer» og «et redusert tak» på den samlede støtten en avis kan få. Noen av avisene som vil bli rammet hardest er Bergensavisen, Klassekampen, Rogalands Avis, Nationen og Vårt Land.
– Det er mye som er OK i rapporten, og det som står om lokalavisenes rolle er veldig bra, men jeg synes den er veldig brutal mot storbyavisene BA og RA. De rammes veldig stygt og jeg synes også det blir brutalt når aviser som Nationen mister støtte på flere millioner kroner. Det er unødvendig, sier Bjørgulf Braanen til Kampanje. Norddens Nyheter skriver i en kommentr atat Klassekampen har LO på eiersiden, og at avisen således neppe vil lide noen nød, skriver Nordens Nyheteer i en kommentar til fremleggelsen av pressemangfoldsrapporten.
Fakta om det norske utvalget:
Nedsatt av regjeringen høsten 2015 for å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet i Norge og hvordan statlige midler kan benyttes. Bakgrunnen for utvalgets arbeid er «infrastrukturkravet» Grunnlovens § 100 om offentlige myndigheters ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. I 2017 «sponser» staten NRK og de andre mediene med tilsammen ca. 7,7 milliarder kroner, ifølge NTB.
(Red. Dette er ikke noe forsøk på å spre falske nyheter, men viser etter vår mening god analytisk journalistikk i en viktig og krevende sak av betydning for Norge og norsk presse. Så får det være opp til andre å skape denne modellen om til en fremtidig norsk medie – og/eller industripolitikk.)
