– Det blir for enkelt og dyrt å lempe det meste av ansvaret over på innbyggere og næringsliv. Vi har fått et sanksjonsregelverk som myndighetene må bidra til å løse på en klok og hensiktsmessig måte. Regnskap Norge oppfordrer Regjeringen til å ta tydelig ansvar i en krevende situasjon, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina er EUs sanksjoner vedtatt innført i Norge. Formålet er å hindre eksport av teknologi, varer og tjenester som kan brukes i russisk krigføring.
Myndighetene ber norske bedrifter om «å være aktsomme» og å undersøke om deres virksomhet på noen måte rammes av sanksjonene som er trådt i kraft.
– Dette er noe av det viktigste vi alle kan bidra med, men vi mener oppgaven kan og bør løses på en langt enklere måte, hevder Regnskap Norge-sjefen:
– Utenriksdepartementet er tydelig på at det er bedriftenes ansvar å sjekke om de har forretningsforbindelser som står på sanksjonslisten, eventuelt eies eller på annen måte kontrolleres av personer som er oppført på samme liste. Det innebærer at den enkelte bedrift blant annet må sjekke EUs konsoliderte liste som er på 679 sider. For å få tilgang til den må man registrere seg som bruker. Det sier seg selv at dette er omfattende og komplisert arbeid. Det norske selskapet kan være eid i mange ledd før du finner den reelle eieren, sier Rune Aale-Hansen.
Mer effektivt om myndighetene gjør en del av jobben selv
– Her sitter myndighetene på mye av den nødvendige informasjonen. Det vil derfor være langt mer treffsikkert og samfunnsøkonomisk om myndighetene sørger for å finne ut av hvilke bedrifter som står i fare for å bli rammet av sanksjonsregelverket, enn at bedriftene forsøker å undersøke hverandre, sier Aale-Hansen.
– Regnskap Norge har spurt myndighetene om noen i offentlig forvaltning vil kartlegge hvilke norske foretak som omfattes av de nye sanksjonsreglene, men vi har fått tilbakemelding om at det ikke foreligger slike planer. Dermed blir det de næringsdrivende alene som må sørge for at sanksjonsregelverket overholdes.
Kompliserte regler og straff ved feil
– Grunnen til at vi tar opp dette knytter seg til myndighetenes håndheving av reglene. Det forventes at bedrifter etterlever alle sanksjoner som vedtas. Samtidig må bedriftene forholde seg til et regelverk med ulike definisjoner. Hvis det i etterkant viser seg at de ikke har rapportert eller reagert riktig, vil de kunne få gebyrer eller straff fra myndighetene, forklarer Aale-Hansen.
– Med et komplisert regelverk og en sanksjonsliste i stadig endring, mener vi at myndighetene må ta større ansvar for å gjøre informasjonen tydeligere og lettere tilgjengelig. Som et minimum forventer vi at regjeringen ikke straffer bedrifter som utilsiktet bommer. Vi er i en helt spesiell situasjon der alle må bidra på best måte. Næringslivet skal passe på at regelverket etterleves, samtidig som det er samfunnsøkonomisk smart at myndighetene tar ansvar og sørger for å finne ut hvilke foretak som rammes. Også det er et krevende arbeid. Og her har myndighetene det beste og mest effektive verktøyet for å sikre god oversikt og kvalitet på sanksjonene.
Fakta om sanksjonsreglene
- Nye og omfattende sanksjoner mot Russland ble innført 18. mars
- Sanksjonene er en reaksjon på Russlands angrep på Ukraina
- Sanksjonene skal ramme finansieringen av Russlands krigføring i Ukraina
- Regelverket hindrer eksport av teknologi, varer og tjenester som kan bidra i krigføringen
- Regelverket bidrar også til å fryse økonomiske midler, både for det russiske regimet og sentrale personer
- Norske statsborgere og selskap må etterleve sanksjonsregelverket
- Brudd på tiltakene er straffbart
- Norske bedrifter må være aktsomme og foreta undersøkelser når det er grunn til å tro at listeførte selskaper eller personer er involvert
- Det må forventes at flere sanksjoner innføres
