President Vladimir Putin fotografert av Gov.USSR/Kremlin.
«Hendelser i Syria i løpet av helgen kan påvirke råoljemarkedet og øke den geopolitiske risikopremien på oljeprisene i ukene og månedene som kommer, midt i enda mer ustabilitet i Midtøsten-regione, skriver Rystad Energys sjef for geopolitisk analyse, Jorge Leon i en oljemarkedsoppdatering. Landet er ikke en stor oljeprodusent, men det har enorm geopolitisk innflytelse på grunn av beliggenheten og båndene til Russland og Iran, skriver Leon videre.
Blandet med spenningene andre steder i regionen har regimeskiftet potensial til å smitte over på naboterritorier. Sekteriske spenninger og ustabilitet i nabolandet Irak – en stor oljeproduserende nasjon som produserte nesten 4,1 millioner fat råolje i november – kan bli ytterligere forverret.
Iran har mistet en annen regional alliert og blir stadig mer isolert og mer utsatt for innenlandske opprør.
Dette kan oppmuntre den kommende Donald Trump-administrasjonen til å gå for en «maksimalt press»-holdning mot Iran.» Det raske erobringen av Syrias hovedstad, etter bare 11 dager med islamistledede opprørsoffensiver for å erobre by etter by fra regjeringens kontroll, brakte en plutselig slutt på det 50 år lange styret til Assad-familien søndag og førte til at Assad flyktet til Russland ,hvor han siden har fått asyl av president Vladimir Putin.
Israel kan gå videre
Opprørernes fremmarsj kan forklares med noen få årsaker. Nylige israelske angrep på iranske fullmektiger i Syria de siste ukene har bidratt til å svekke kampevnen til Assad-tilhengere.
Økte kamper mellom Russland og Ukraina hindret også Moskva i å gi rask militær støtte til den nå tidligere presidenten. Etter måneder med israelske angrep, betydde en sterkt svekket Hizbollah – en sentral Assad-tilhenger – at de syriske opprørerne møtte liten motstand på vei til Damaskus.
Og til slutt valgte et forsiktig Iran å ikke gripe inn til støtte for Assad for å unngå enda en militær eskalering i regionen. Syrisk oljeproduksjon krympet raskt etter at borgerkrigen startet i 2011 under den arabiske vårbevegelsen. Oljeproduksjonen toppet seg i 1996 med 605 000 fat per dag (bpd). Produksjonen begynte deretter å avta gradvis til 430 000 bpd innen 2010 før den brått stupte til rundt 30 000 bpd i årene etter borgerkrigen.
Fra flere fronter
Påvirkningen på oljemarkedet kan komme på flere fronter. Rystad Energy mener den siste tidens hendelser bør øke den geopolitiske risikopremien i oljemarkedene marginalt de neste ukene.
Risikoen for regional ringvirkning tilfører også usikkerhet og risiko. Hendelser i Syria kan forverre sekteriske spenninger og ustabilitet i nabolandet Irak – en stor oljeproduserende nasjon som produserte nesten 4,1 millioner fat olje per dag i november – spesielt i de nordlige og vestlige delene av landet.
Et annet Midt-Östen
Den plutselige endringen i Damaskus er også et klart tilbakeslag for Russland og Iran – de to viktigste støttespillerne til Assads regime. Det er spesielt akutt for Iran, som har mistet en annen regional alliert og blir stadig mer isolert og mer utsatt for innenlandske opprør. Det er viktig at styrten av Assad-regimet vil svekke motstandsaksen ytterligere, en koalisjon av Iran-støttede paramilitære grupper som strekker seg over Libanon, Gaza, Irak, Syria og Jemen. Alle disse faktorene kan oppmuntre den kommende Donald Trump-administrasjonen til å gå for en «maksimalt press»-holdning mot Iran.
Enighet med USA
Det kan imidlertid hevdes at hendelsene i Syria kan redusere den geopolitiske risikopremien noe langt inn i neste år. Et svekket iransk regime kan være mer villig til å komme til enighet med USA for å unngå økonomisk press som kan føre til mer sinne innenlands. Samtidig reiser Russlands manglende evne eller vilje til å gi militær støtte til Assads regime spørsmål om Moskvas egne militære evner, etter å ha funnet seg fast i krigen med Ukraina. Dette kan bidra til russisk vilje til å avslutte krigen med naboen, noe som, hvis det blir realisert, vil redusere den geopolitiske risikopremien i oljemarkedene.
