Møter et sterkere nordisk forsvar

Tirsdag vedtok Sveriges Riksdag ny langtidsplan for det svenske forsvaret fra 2016 – 2020. Den svenske Riksdagen legger 10,2 milliarder svenske kroner ekstra på bordet til økt forsvarsatsing de neste årene. Dette kommer på toppen av regjeringens foreslåtte økning på 7 milliarder svenske kroner. Klassekampen skriver at den norske regjeringen legger opp til en mer offensiv militær strategi mot Russland i den nye langtidsplanen som legges frem fredag. Det skjer like etter NATO-styrker har øvd sammen med svenske styrker i Østersjøen, der øvelsen «Baltops» som ble avsluttet 20. juni 2016, skriver Nordens Nyheter.

 

Forsvarsanalytiker Tor Bukkholm i Forsvarets Forskningsinstitutt, sier til Nordens Nyheter at han ser en russisk okkupasjon av Gotland i Østersjøen som svært usannsynlig. Sveriges Radio har i flere reportasjer drøftet muligheten for en russisk invasjon på Gotland, som er den største øye i Østersjøen etter Åland. Analytiker Tor Bukkholm i Forsvarets Forskningsinstitutt(FFI) , med Russland som spesialitet , sier at det er lite sannsynlig at russerne forsøker å angripe det nøytrale Sverige. Han sier at den okkuperte Krim-halvøya, som tilhørte Ukraina, tidligere var en del av Sovjetunionen. Han sier til Nordens Nyheter at russerne vet at Gotland i alle tider har vært en del av Sverige og han ser det derfor som usannsynlig at Russland vurderer å okkuperer øya Gotland. Dersom Russland okkuperer den svenske øya Gotland, vil man kontrollere Østersjøen og Baltikum, skriver Nordens Nyheter.

Svenskene er best

I forhold til andre Nato-land, har Norge prioritert forsvar lavt de senere årene. Blant de 15 landene som er studert i denne rapporten utgjorde forsvarsutgifter i gjennomsnitt 1,8 % av BNP i 2008. Norges utgiftsandel ligger på nivå med andre vest-europeiske land som Danmark, Nederland, Tyskland og Belgia. Det svenske forsvarsbudsjettet økte til 2 prosent i forhold til BNP. Det russiske forsvarsbudsjettet betydelig fra  1998 til 2008. Makroøkonomiske trender Forsvarsøkonomisk utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv Per Kristian Johansen og Monica Værholm Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 20. april 2010. Disse gamle tallene gjenspeiler kritikken overfor FFI om at man ligger altfor langt etter i forskning om forsvar og utvikling i en internasjonal sammenheng.16. jun. 2015. Tirsdag forrige uke vedtok Sveriges Riksdag en ny langtidsplan der det svenske forsvarsbudsjettet økte fra 1,1 prosent til 2 prosent av svensk BNP.

Russisk aggresjon

Den felles svenske utenriks- og forsvarskomiteen trakk fram russisk aggresjon som et av argumentene for å styrke det svenske forsvaret. Freds- og konfliktforsker Wilhelm Agrell ved Universitetet i Lund sier til Sveriges Radio at forsvaret av Gotland i Østersjøen er altfor svakt. Den svenske komiteen skriver at med bakgrunn i den russiske aggresjonen mot Ukraina,at den svenske forsvarsevnen bør styrkes. Satser på Gotland En av satsingene er én milliard svenske kroner øremerket militær tilstedeværelse på øya Gotland i Østersjøen. Der skal en mekanisert stridsgruppe og en panservernbataljon med totalt 230 soldater på plass fra og med 2018, skriver Schibsted-eide Svenska Dagbladet. Sverige drøfter etter det Nordensnyheter.no erfarer, en bistandsavtale med NATO i tilfelle et russisk angrep på Gotland. I dag er 400 hjemmevernssoldater det eneste forsvar på øya som anses strategisk viktig av NATO.

Styrer Østersjøen

Den som har makten på Gotland styrer hele Østersjøen sier Agrell. Gotland skal etter planen fungere som en militær luft– og sjøbro for NATO inn mot de baltiske landene hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon der.n Sveriges Radio hevder at den militære satsingen på Gotland er truet av miljøspørsmål. Det er bare tillatt å øve med skarp ammunisjon på den ene halvparten av skytefeltet Tofta, som har strategisk betydning for øya. Dermed risikerer man å sette inn en panservernbataljon som ikke kan øve i sine nærområder. En søknad om å gjøre om miljøstatusen på halve skytefeltet kan spenne bein på planene om å ha et sterkere forsvar på plass til 2018. Grunneieren på Gotland, det svenske Fortifikationsverket, må gjennom en ny søknadsrunde med miljøundersøkelser av området, noe som betyr ytterligere forsinkelser.

Sterkere om fire år

Ifølge det svenske Hemvärnets øverstkommanderende, oberstløytnant Hans Håkansson, er det ikke sikkert styrkene kan være fullt operative på Gotland før i 2020. Han sier at den forrige miljøundersøkelsene tok fem år. Å ha de militære enhetene på plass til 2018, har jeg vanskelig for å tro på, sier Håkansson til Svenska Dagbladet. Forrige gang ble det bare søkt på vegne av heimevernet. Behovet var da mindre enn det som de nye planene  legger opp til. Sverige har lenge forsøkt å balansere på en uavhengig linje i utenrikspolitikken, i et samarbeider med NATO som støtter seg på FN, EU og OSSE. Folkpartiet i Sverige, anført av forsvarspolitisk talsmann Allan Widman, er en av dem som ønsker et svensk NATO-medlemskap. Han mener Sverige allerede opptrer som et NATO-land, og sier at Russland forstår hvor sensk lojalitet ligger. Russerne har visst hvor Sverige hører hjemme helt siden 1950-årene, sa Widman i debatt om det svenske forsvaret i Riksdagen nylig. I et debattinnlegg på Aftonbladet konkluderer han med at Sverige ikke klarer seg uten NATO. I tilfelle et russisk angrep på Gotland er det snakk om timer.

Kommunister sier nei

I forsvarsdebatten var forsvarsminister Peter Hultqvist fra Socialdemokratene (S) klar på at Russlands handlinger på Krim og i Ukraina er uakseptable og et brudd med folkeretten. Han la til at de baltiske landene også  opplever et «kolossalt press» fra Russland. Men selv om Russland ifølge den svenske regjeringa og utenriks- og forsvarskomiteen framstår som mer truende, er det fortsatt uaktuelt med NATO-medlemsskap, ifølge Hultqvist.

– I den regjeringserklæringen som vi har, og som Allan Widman kjenner godt til, står det klart og tydelig at denne regjeringen ikke kommer til å ha ambisjoner om å søke noe medlemsskap i NATO, slår Hultqvist fast.

I stedet trekker Hultqvist fram et tettere militært samarbeid med Finland. Fire motargumenter Vänsterpartiets(tidligere Vänsterpartiet Kommunisterna)) Stig Henriksson, svensk NATO-motstander skriver i etet debattinnlegg i Aftonbladet, skriver han at «Putin ikke skal få skremt oss inn i NATO».

Hans kjerneargumenter mot et svensk NATO-medlemskap er som følger:

•Det vil gi krav om en fordobling av forsvarsbudsjettet (fra 1,1 prosent til 2 prosent av svensk BNP).(Red. Sverige er allerede der)’•Sverige vil bli medlem av en allianse som har kjernefysiske våpen.
•Sveriges riksdag (det svenske parlamentet) får ikke lenger bestemme om svenske menn og kvinner skal sendes i krigen eller ikke.
•Det svekker Sveriges selvstendige stemme for fred, demokrati og nedrustning.NATO-spørsmålet er dermed bragt fullt ut på dagsorden i svensk politikk.

Publisert første gang 16.06.2016 13:05 av Nils Petter Tanderø. Publisett og oppdatert 17. juni 2016.