Grekerne har i månedsvis forhandlet om å få utbetalt 7,2 milliarder euro i kriselån, men kreditorene, EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), er fortsatt ikke fornøyd med reformene som grekerne er villige til å innføre i bytte mot lånet.
Hellas skal ifølge en vedtatt tilbakebetalingsplan betale inn 300 millioner euro til IMF fredag. I løpet av juni skal Hellas betale inn i alt 1,6 milliarder euro til pengefondet.
Øverst på agendaen
Hellas’ statsminister Alex Tsipras møtte EU-topp Jean-Claude Juncker onsdag kveld.Tsipras fikk spørsmålet om hva som skjer på vei inn til møtet med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i Brussel onsdag. Tsipras gikk imidlertid videre uten å svare på noen av spørsmålene fra journalistene. Møtet skjer to dager etter at den greske gjeldstragedien ble løftet helt øverst på agendaen blant toppene i europeisk politikk. Mandag møtte Juncker Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande i Berlin. På møtet deltok etter hvert også IMF-sjef Christine Lagarde og sentralbanksjef Mario Draghi i ECB.
Representantene for de tre kreditorene EU, ECB og IMF ble de enige om et kompromissforslag til Hellas. Det er dette forslaget som blir presentert for Tsipras onsdag kveld. Dersom den greske regjeringen går med kreditorenes krav, kan en mer enn fire måneder lang dragkamp mellom Hellas og EU snart gå mot slutten. En løsning vil innebære at Hellas får utbetalt siste rest fra kriselånspakken på over 240 milliarder euro fra EU, ECB og IMF.Men da må landet først gå med på tøffe krav om reformer innen blant annet arbeidsmarkedet og pensjonssystemet.
Vil låne i Russland
I så fall vil landet kunne få tilgang til nye 7,2 milliarder euro i kriselån, som blant annet må brukes til de løpende låneforfallene til IMF. Bare i løpet av juni må landet betale tilbake rundt 1,6 milliarder euro til pengefondet. Dersom EU presser hellas for hardt , har landet støten fra president Vladimir Putin i «bakfickan». Møtet mellom Tsipras og Juncker karakteriseres som privat, noe som trolig betyr at det ikke kommer noen offisielle uttalelser senere onsdag kveld. Hellas har det kyrilliske alfabetet, som russerne, og norske analytikere i nærheten av utenriksminiter Børge Brende frykter for at president Vladimir Putin kan øke sin innflytelse i hellas i kjølvannet av et sammenbrudd. Krim ligger ikke langt fra Hellas, og Russland kan se seg tjent med å satse på økonomisk samarbeid med Hellas i fremtiden dersom landet skyves ut av Eurosonen.
Enighet onsdag
Hellas trenger lån fra utlandet for å holde den offentlige økonomien flytende. Onsdag reiser den greske statsministeren Alexis Tsipras igjen til Brussel for å møte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Etter det Nordic News erfarer vil EU strekke seg langt for å unngå at Hellas havner i den russiske interessesfære. Det ville være et nederlag for hele vår europeiske historie, sier en analytiker som sitter nær den norske og tyske regjeriengen.
«Russland klar til å overta Hellas», skrev Nordens Nyheter 5. juni. 25. juni fanget Dagbladet opp nyheten med tittelen » Derfor er gresk konkurs farlig». Man skriver at en «Grexit» kan sende sjokkbølger ut i Europa og dytte grekerne nærmere Russland. Sjeføkonom Kari Due- Andersen i Handelsbanken må ha lest Nordic News og gjengir stort sett våre argumenter i denne sammenheng. Vår kilde pekte på den geografiske nærheten mellom Krim og Grekenland, og det faktum at russerne har tilbudt Hellas lån og kreditter. Dersom Hellas forlater Eurosonen, kan det gå mot oppløsning av Euro-samarbeidet. Men vi tror på en løsning fordi ES8 Den europeiske sentralbanken) har store muligheter til gi Hellas nødvendige kreditter.
Erik Heming
skribent