Russland og Kina driver tungt digital etterretning mot Norge. Russland viser klar vilje til å bruke makt overfor naboland, sa generalløytnant Kjell Grindhagen i E-tjenestens åpne vurdering FOKUS 2015, som ble lagt frem i Forsvarsdepartementets i Oslo torsdag formiddag. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innledet før sjefen for Etterretningstjenesten, presenterte vurderingen. FOKUS 2015 gir innblikk i geografiske og tematiske områder som Etterretningstjenesten mener har særlig interesse for norske beslutningstagere og opinionen. Oberstløytnant Eystein Kvarving i Forsvarets pressetjeneste.
Vil gjenreise stormakten
– Utviklingen viser et Russland som er villig til å gå svært langt for å beskytte det de oppfatter som sine interesser. Russiske myndigheter ønsker å gjenreise Russland som stormakt og fremtvinge etterlengtet internasjonal respekt, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen. Han sier at statlige aktører som Russland og Kina driver tungt digital etterretning mot Norge. Dette var også et tema da PST presenterte sin årlige ugraderte trusselvurdering av Norge for en drøy uke siden. PST-sjefen uttalte da at russisk etterretning ser ut til å ha det største skadepotensialet for norske interesser. Han presiserer at han ikke mener at Russland er noen direkte trussel mot Norge, men at landets oppførsel kan bli mer uforutsigbar – også i nord.
Opptrer aggresivt
– Russland opptrer mer aggressivt og har en klar vilje til å bruke makt overfor naboland. Russiske myndigheter ønsker å gjenreise Russland som stormakt og fremtvinge etterlengtet internasjonal respekt. Etterretningssjefen peker også på den økende trussel fra militante islamistgrupper som IS:
– Fremmedkrigerne gjør at faren for terror i Norge vil øke i løpet av 2015. Symboltunge mål er særlig utsatt, sier Grandhagen. Han antyder også at Irak kan bli splittet som nasjonalstat. President Barrack Obama får trolig Kongressens fullmakt til årlige mot IS de neste tre årene. Men han ønsker ingen amerikansk bakkekrig igjen. Etterretningstjenesten i Norge ser også med stor bekymring på det kaos og anarki som råder i Libya, tre år etter at opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet Muammar Gaddafis regime.
Sammen med Norden
I stedet for å opptre som et haleheng til EU bør den norske regjering arbeide for en forhandlingsløsning. Som kjent deltar Norge i EUs og USAs sanksjonspolitikk overfor Russland. Et mantra fra Regjeringens side er at «vi følger EU». Men Norge er ikke medlem av EU og er ikke forpliktet av EUs vedtak i denne saken, skriver Åsmund Egge, professor emeritus, moderne russisk historie. Den vellykkede anekteringen av Krim frister Russland til å gjenforene det tapte imperiet. De store tsarene ble tross alt kalt «samlere av russisk land» i de gamle historiebøkene. Et europeisk Ukraina er en sivilisatorisk utfordring til Russlands imperiale drømmer, skriver Nina Witoszek, forskningsleder ved SUM, Universitetet i Oslo. Nordens Nyheter har i flere artikler skrevet at det nå er viktigere enn noengang med et nordisk forsvarssamarbeide, der EU- og NATO-land i Nord-Europa samarbeider om et effektivt forsvar.
Fred med Russland
Helt fra vikingetiden har nordmenn og russere hatt nær kontakt, politisk og økonomisk. Våre to land har aldri vært i krig med hverandre og har alltid løst uoverensstemmelser som har oppstått gjennom forhandlinger.enne lange historiske trenden med fred og gode forbindelser er nå den norske regjering i ferd med å sette over styr gjennom en uoverveid sanksjonspolitikk. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble det gitt forsikringer om at NATO ikke skulle ekspandere østover, noe som de facto har skjedd.Etter at Russland ble stabilisert og kom til hektene på 2000-tallet, ble det klart at landet ikke ville akseptere ytterligere NATO-utvidelser opp til Russlands grenser. Dette ble markert allerede under konflikten med Georgia i 2008.
Historiske erfaringer
Russernes reaksjon på det antirussiske regimeskiftet i Ukraina må også ses på bakgrunn av Russlands historiske erfaringer. Flere ganger, fra Napoleon til Hitler, er Russland blitt invadert fra vest – gjennom nettopp Ukraina. I siste krig mistet Sovjetunionen omkring 26 millioner mennesker. En hypotetisk sammenligning: USA, som aldri har vært invadert, ville ikke ha akseptert et antiamerikansk kupp i Canada eller Mexico fulgt av en militær allianse med en fremmed stormakt.Russlands anneksjon av Krim og støtte til opprørerne i Øst-Ukraina må ses som et defensivt svar på kuppet i Kiev, ikke som uttrykk for russisk «imperialisme» eller en «aggressiv» Vladimir Putin.
Ukraina utenfor NATO
Det eneste man oppnår ved å presse Russland, er en opptrapping av krigen og en styrking av de antivestlige kreftene i Russland. Det er en ekstremt farlig politikk. Istedenfor å opptre som et haleheng til EU og skusle bort et tusenår gammelt godt forhold til et naboland, bør den norske regjering bryte med sanksjonspolitikken og arbeide for en forhandlingsløsning der NATO forplikter seg til ikke å oppta Ukraina som medlem og der Kiev-regjeringen må akseptere en form for føderalisering av landet. Nordens Nyheter har i en rekke artikler pekt på at den nordiske førstehåndsbredskapen kan økes gjennom forsvarssamarbeid. Norge ,Sverige og Finland kan med helle samarbeide om overvåkningen av Russland i grenseområdet i nord.
Nordisk spesialstyrke
Heimevernets spesialavdeling 16 (HV-016), som ble etablert i 1987 for å møte trusselen fra de russiske spesialstyrkene Spetsnaz, ble besluttet nedlagt i 2010, uten at det ble gjennomført nødvendige prosesser for å kartlegge konsekvensene. HV-016 besto av 200 mann fordelt på fem tropper, og disse var plassert i de største byene i Sør-Norge. Daværende forsvarssjef begrunnet nedleggelsen med at oppgavene ble ivaretatt av andre avdelinger, og at trusselbildet fra øst var endret. Beslutningen skapte sterk kritikk innad i Forsvaret og i Norges Offisersforbund, likeså fra opposisjonen på Stortinget (Høyre, KrF, FrP) og i deler av Arbeiderpartiet. I 2011 krevde opposisjonen at HV-016 måtte gjenopprettes snarest og innlemmes i norsk terrorberedskap. To år etter 22. juli-terroren er statusen slik: Krangelen går videre, og HV-016 er fremdeles historie.
Norden bør stå sammen og det var en riktig beslutning og i ettertid var det en riktig beslutning av regjeringen Jens stoltenberg å kjøpe det amerikanske jagerflyet F- 35. Norge bør i tillegg kjøpe et tyvetall jagerfly av typen gripen N/G, fordi flyene kan lande og ta av på veier uavhengig av bombing av flyplasser. Norge satser på to flystasjoner for jagerfly i Nord og Midt-Norge, en strategi som gjør oss utsatt for bombeangrep som kan ødelegge nye jagerfly av typen F-16 og F – 35.
Vi ser i tabellen nedenfor hvor mye de enkelte NATO-land bidrar med i forsvarsutgifter:
