Nå er det en risiko for enda høyere priser i vintermånedene ettersom Russland har stanset all gasseksport gjennom Nord Stream 1 på ubestemt tid. EU-kommisjonen utforsker imidlertid fortsatt alternativer for å begrense virkningen av ekstreme priser for sluttbrukere.
Den europeiske energisektoren fortsetter å sjokkeres av prisvolatilitet og usikkerhet rundt energibalanser for den kommende vinteren. Strømspotpriser i Vest-Europa har klatret til uovertruffen nivåer: daglige gjennomsnittspriser har handlet over €600 ($599) per megawatt-time (MWh) i Tyskland og over €700 per MWh i Frankrike, med topptimer så høye som € 1.500 per MWh
Kan føre til strømbrudd
Sterk volatilitet i gassmarkedet er årsaken til disse svingningene, ettersom noen signaler gikk fra bearish til bullish i løpet av helgen. Markedet er også usikker på hvordan det skal reagere på den foreslåtte EU-markedsintervensjonen, der ett mål ser ut til å være å begrense gassprisene og et annet å frikoble de europeiske gass- og kraftmarkedene. Rystad Energy-forskning viser at dersom gassetterspørselen må reduseres, noe som virker mer sannsynlig, vil Europa stå overfor en rekke lite misunnelsesverdige alternativer – fra å kutte strøm til industri til rullende strømbrudd for forbrukerne.
Nylig prisstigning har vært forårsaket av en perfekt storm av lavere russiske gassforsyninger; atomavbrudd; og lav vannkraftproduksjon og kullforsyningsforstyrrelser på grunn av tørke. Av disse faktorene har lavere gassforsyning størst effekt fordi gass fortsatt er nødvendig i kraftmiksen og er den marginale forsyningskilden og derfor treffer prisene mest. De historisk høye gassprisene har imidlertid så langt ikke redusert etterspørselen fra kraftsektoren nevneverdig – noe som betyr at det kan bli nødvendig med tøffere tiltak. EUs medlemsland forpliktet seg i forrige måned til frivillig å redusere gassetterspørselen med 15 % fra 1. august til mars neste år i tilfelle forsyningsmangel.
Dersom disse 15 % etterspørselskuttene blir obligatoriske innenfor EU, kan det oppstå ubalanse i krafttilbud og etterspørsel allerede denne måneden og forverres inn i 2023. Kraftunderskuddet anslås å nå maksimalt 13,5 TWh i januar før det gradvis reduseres. Et direkte kutt på 15 % gass-for-kraft-etterspørsel er imidlertid ikke det mest sannsynlige, siden andre sektorer som industri sannsynligvis vil stå overfor en høyere reduksjon for å skjerme kraftsektoren for å sikre forsyningssikkerhet. Et worst-case-scenario med veldig kaldt vær, lav vindproduksjon og 15 % kutt i etterspørselen etter gass-for-kraft vil vise seg å være svært utfordrende for det europeiske kraftsystemet, og kan føre til strømrasjonering og strømbrudd.
Produksjon av kjernekraft faller
Kjernekraftproduksjon er ned 14 % i EU så langt i år, og utsiktene er dystre. Frankrikes EDF streber etter å få tilbake atomreaktorene som er under vedlikehold for vinteren. Omstartdatoene deres er fortsatt usikre, så nåværende lave generasjonsnivåer kan forventes. Sol- og vindproduksjonen er begge kraftig opp i år – med henholdsvis 25 % og 14 % – styrket av spesielt store kapasitetstillegg. Antatt vekst for de resterende månedene er i tråd med kapasitetsøkninger som kan utgjøre 25 gigawatt (GW) for solenergi og 15 GW for vind i 2022 – en økning på henholdsvis 16 % og 8 % fra år til år, skriver Rystad Energy i en analyse..
Høyere produksjon fra kull-, sol- og vindkraft kan bidra til delvis å dekke fallet i gassforsyningen ved å legge til ytterligere 34 TWh i perioden september til mars 2023. Dette vil imidlertid ikke være nok til å dekke opp underskuddet fra gass, kjernekraft og vannproduksjon, noe som betyr at ytterligere tiltak vil være nødvendig. Europeisk elektrisitetsetterspørsel har krympet 2,2 % så langt i år, mest fordi de rekordhøye prisene har redusert etterspørselen, spesielt fra industrisektoren. Fortsatt høye priser vil sannsynligvis holde etterspørselen på dagens lave nivå eller presse den enda lavere. Et tilsvarende fall fra år til år på 3 % i løpet av de kommende månedene er gjennomførbart, ikke bare ettersom høye priser påvirker industri- og husholdningsforbrukere, men også som et resultat av strømbesparende tiltak iverksatt av myndigheter.
Vi har laget et fullstendig scenario for strømforsyning og etterspørsel, forutsatt en 15 % reduksjon i gass-for-kraft-etterspørselen, ytterligere forsyning fra kull, sol og vind, og lavere total etterspørsel etter elektrisitet (se figuren ovenfor). Dette viser at en ubalanse i tilbud og etterspørsel kan oppstå allerede denne måneden og forverres inn i 2023. Underskuddet når maksimalt 13,5 TWh i januar før det faller gradvis. Dette scenariet tilsier et samlet kraftunderskudd i EU på 51 TWh for hele perioden fra september 2022 til mars 2023, som vil måtte dekkes opp med tilleggsimport fra Norge, Storbritannia og Sveits eller andre naboland. Underskuddet kan også reduseres ved å kutte den totale etterspørselen. I så fall må etterspørselen reduseres med 5 % fra samme periode i fjor.
Vår analyse viser at kraftproduksjonsbalansen i Europa er alvorlig utfordret i et scenario der gassforsyningen er betydelig redusert, fordi det ikke er mye fleksibilitet til å øke betraktelig fra andre kilder. Ethvert annet alternativ vil kreve en stor nedgang i kraftbehovet. Som nevnt har etterspørselen allerede falt rundt 2 % så langt i år – men å utvide dette til en reduksjon på 5 % vil virke som en strekning. I tillegg er gass den desidert mest fleksible forsyningskilden i Europa, og bidrar til å balansere tilbud og etterspørsel i perioder med store variasjoner i for eksempel sol- og vindproduksjon. Det ville være utfordrende å få denne fleksibiliteten fra andre kilder som kjernekraft eller kull
. Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NrK`s Dagsnytt Atten, at man må sikre alle norske gassledninger etter det som har skjedd på svensk og dansk sokkel vedrørende mulige eksplosjoner på Nordstream.
Kilde: Rystad Energy Power Solution Oversetter Erik Heming
