Riksbanksjef Erik Thèeden er usikker(Foto: Nptander/SVT)

Riksbanken hevet torsdag styringsrenten til 3 prosent, en økning på 0,5 prosent fra tidligere nivå, og det varsles om at det snart kan bli behov for ytterligere økninger. Svensk økonomi går dårligst i hele EU ifølge en fersk prognose fra unionen. Den svenske økonomien kan rett og slett krympe i år, skriver Nordens Nyheter.

– Vi ser at inflasjonen begynner å avta i USA og til dels i Storbritannia, men slik er det ikke i Sverige og eurosonen. Dels fordi vi kan være litt senere i syklusen, men det kan også være at vi kan ha et litt verre inflasjonsproblem enn andre land, sier riksbanksjef Erik Thedéen.

Verdens sentralbanker hever styringsrentene for å temme inflasjonen. Samtidig blir det nok en prisøkning for de med høye lån. Riksbanken er åpen for å fortsette å heve renten allerede i april igjen.

– Vi har høy inflasjon som ennå ikke har gitt seg. Vi tror det vil gjøre det men er usikre på hvor raskt, sier Erik Thedéen.

Noe som bekymrer Riksbanken er at Sveriges inflasjon ikke skal gi seg når den begynner å gjøre det i andre land.

Noe som taler til Sveriges ulempe er den svake kronen, som gjør importprisene høye og igjen kan fortsette å gjøre den dyrere for forbrukerne.

– Det vi er redde for er ikke strømprisene eller oljeprisen som går opp og ned, men at det vil spre seg til mat, frisører og bilreparasjoner. Så har vi en generell prisoppgang og det er ting som tyder på at det gjorde det i fjor.

Prognosen til Riksbanken viser at styringsrenten sannsynligvis kommer til å øke ytterligere i begynnelsen av neste år til over 3 prosent. Det er omtrent det Norges Bank har signalisert her hjemme. Men det er ikke tegn til rentenedgang i Sverige de nærmeste årene, prognosen var 2,8 prosent ut 2025, men så økte Riksbanken til 3 prosent i februrar 2023.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i norske LO var ikke blant dem som stiller seg bak avgjørelsen fra Norges Bank om å heve styringsrenta.
– Jeg er bekymret for at internasjonal kostnadsvekst og renteøkninger her hjemme, vil snu den etterlengtede oppturen vi har vært inne i etter pandemien til en bratt nedtur og ny økning i ledigheten, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

Dermed er det begrepet stagflasjon som er aktuelt å diskutere. Det betyr stanasjon i ettersprselen i økonomien samtidig som vi har høy inflasjon. Dette kan skape uro på de ulike markedene, skriver Nordens Nyheter.no. Lo-økonom Laura Hartman i Stockholm frykter for at økte renter vil gi lavere kjøpekraft for svenske lønnstagere på sikt.

LO-økonom Lara Hartman frykter lavere kjøpekraft for svenske forbrukere( Foto; Nptander/SVT)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*