Dagens Næringsdliv skriver at de ledende amerikanske børsindeksene lå i minus hele tirsdag, men bikket noe mer positiv på slutten. Investorene venter i spenning på signaler om rente- og inflasjon fra rentemøtet i sentralbanken, som avsluttes onsdag.
Mai-tallene for den amerikanske detaljhandelen skuffet med en nedgang på 1,3 prosent, mot forventet 0,6 prosent. Produksjonspris-indeksen, som er en inflasjons-indikator, steg mer enn ventet, opp 0,7 prosent.
Slik endte de tre amerikanske nøkkelindeksene tirsdag:
- Den brede indeksen S&P 500 endte i minus 0,2 prosent
- Teknologiindeksen Nasdaq falt 0,7 prosent
- Industriindeksen Dow Jones var ned 0,3 prosent
JPMorgan Chase har slitt på New York-børsen den siste uken, og endte i minus for syvende dag på rad, ned 1,6 prosent. På en uke har storbanken falt over seks prosent. Selskapet har hamstret cash det siste året, og har nå 500 milliarder dollar på bok, i påvente av muligheten til å investere på høyere renter.
JPMorgen har så langt i år steget 22 prosent, og prises til 470 milliarder dollar dn.no.
Mens sentralbanksjef Jerome Powell venter at den høye prisveksten i USA vil være kortvarig, og jevnes ut når pandemivirkningene ebber ut, sa Dimon i en debatt mandag at han tror høyere renter og inflasjon vil fortsette lenger og at JPMorgen har innrettet seg deretter.
Ifølge en undersøkelse fra Bank of America, er de fleste fondsforvaltere enig med Powell.
Etter nær ny rekord på Nasdaq mandag, lå de store teknologiselskapene i rødt hele tirsdagen, og alle de ti største falt.
Statstisk sentralbyrå(SSB) i Norge spår at norsk økonomi er tilbake på føf koronakrisen i 2021. Det fremkommer av en fersk konkunjturraport fra det norske statistiske sentralbyrået. Ettervitksningene av den interne lavkonjunkturen og smitterverrntiltak i Norge og Sverige vil ifølge Norges Bank prege økonomien i lang tid fremover. Først i 2023 venter statistisk sentralbyrå at arbeidsløsheten i Norge vil være nede på et normalt nivå. Den økonomiske veksten i Norge vil være på 4,1 prosent neste år med en ventet arbeidsledighet på 4,7 prosent.
Den svenske Handelsbanken venter en prisøkning på boliger på 12 prosent i år og Norges Bank spår at boligprisveksten blir over ti prosent. Sjeføkonom Kristina Nyman i SVenska Handlesbanken venter en kraftig prisøkning i Sverige inneværende år. Råvareprisene har steget usedvanlig mye og vi ser at det norske oljefondets strategiske kjøp av aksjer i Boliden AB har gitt resltater .Boliden eier Boliden Zink i Norge, med en betydelig strategisk minoritetsandel,
Renten kan løpe løpsk
Inflasjonen i Norge og Sverige er i ferd med å gå over inflasjonsmålet på 2 prosent som både sentralbanksjef Stefan ingves og sentralbanksjef Øystein Olsen har som hovedmål. Både norske og svenske økonomer spår nå en prisvekst på nærmere 4 prosent og dette betyr at sentralbankene ikke lenger har vektøy til å møte den nye krisen med. Både Norges Bank og Riksbanken i Sverige har ført en meget ekspansiv økonomidk politikk for å stoppe stagnasjonen i samband med korona-viruset. Dette kan påny bli et stort problem når inflasjonen øker mer enn ventet. Riksbankene klarer ikke lenger styre inflasjonen og hva gjør man da? Christina Nyman i Handelsbanken har et poeng når hun ifølge Sveriges Radio ikke lenger tror at myndighetene klarer å stoppe inflasjonen.
Mot nomal arbeidsløshet
Arbeidsminister Thorbjørn Røed Isachsen(H) venter at arbeidsløsheten i Norge vil stabilisere seg i løpet av ett år. Men først i 2023 vil den norske arbeidsløsheten være på et normalt nivå. Norge er selvsagt i en unik situasjon med et oljefond som øker langt sterkere enn spareraten i land vi kan sammenlikne oss med. Det interessante er at strategiske investerirnger via oljefondet i bedrifter i Sverie, Danmark og Finland, vil kunne ha langsiktig positiv effekt for det nordiske samarbeidet, for den nordiske sikkerheten og for den fremtidige økonomiske veksten i Norden, skriver Nordens Nyheter i en kommentar.
Frykt for inflasjon
Frykten for høy inflasjon ble ikke noe mindre i mai. De siste tallene for konsumprisveksten i USA var langt høyere enn ventet. Samlet inflasjon steg til 4,2%, mens kjerneinflasjonen steg til 3,0%. De høye tallene skyldes ikke bare at prisveksten for et drøyt år siden var svært lav, men også at det var en kraftig prisvekst den siste måneden, skriver Fondsfinans i sin seneste månedsrapport. Månedsveksten var faktisk den høyeste på nesten førti år. Den siste tids raske økning i råvareprisene er en viktig bidragsyter til økt inflasjon. I tillegg er det prisvekst på bruktbiler, overnatting og flybilletter, som åpenbart skyldes gjenåpningseffekter. De økte prisimpulsene drives også av sterk etterspørsel skapt av penge- og finanspolitiske tiltak, samt oppdemmet sparing. Det rapporteres om flaskehalser mange steder, noe som gir redusert tilgang på varer.
Den amerikanske sentralbanken mener fortsatt vi er vitne til en midlertidig oppgang i inflasjonen, og får støtte av OECD. Hovedbegrunnelsen for dette er slakk i arbeidsmarkedet, som tilsier at lønnsveksten vil holde seg moderat. Flere av medlemmene i Federal Reserve (FOMC) synes riktignok, ifølge møtereferatet for Feds april-møte, at dersom økonomien fortsetter å ta raske skritt i retning av FOMCs mål, vil det være på tide å begynne å diskutere en plan for å redusere tempoet i verdipapirkjøpene.
Eurosonen henger etter
Rentemarkedene later til å ha god tro på Feds vurderinger, da de lange rentene falt tross kraftig vekst i inflasjonen. Tiårs amerikansk statsobligasjonsrente falt marginalt, til 1,59%.
I Eurosonen er det foreløpig ikke tegn til noen kraftig vekst i inflasjonen. Kjerneinflasjonen steg til høyst moderate 0,9% i mai. Samlet inflasjon steg riktignok til 2,0%, trukket opp av energipriser.
På valutafronten var det ingen dramatikk i mai. Euroen tok tilbake terrenget den mistet mot US dollar i foregående måned, og endte på 1,22 EURUSD. Den norske kronen var uendret mot dollar, men mistet 1,8% av sin verdi mot euro, skriver Fondsfinans i sin månedsrapport for mai.
