Rekordåret 2020 ble avsluttet med et kraftig prisløft og vintervær som dro strømforbruket opp. Vi starter 2021 med et tilbakeblikk på året mange helst vil glemme, men som vil bli husket lenge.
I fjorårets siste dager sørget kulda for at regn ble til snø, og slaps ble til is. Vinterværet sørget også for at strømforbruket i Norden går opp, siden vi er verdensmestre i bruk av elektriske varmekilder. Men klassisk vintervær betyr også lite nedbør og lite vindkraft, og prognosene tyder på at forholdene vil vare en god stund. Dette kan tappe ut store deler av det solide kraftoverskuddet som ligger lagret i Norden akkurat nå.
Spotprisen steg kraftig gjennom julen – fra historisk lave priser. Allerede på tirsdag denne uken fikk vi en spotpris som er høyere enn noen spotpris vi så i hele 2020. Prisoppgangen ser vi også i terminmarkedet, der kontrakten for neste år (2022) har løftet seg med hele 24 prosent siden lille julaften.
Værprognosene er den viktigste faktoren for det nordiske kraftmarkedet akkurat nå. Så lenge været holder seg kaldt og tørt, kan prisene i Norden fortsette å nærme seg de europeiske prisnivåene. Prisene ute i Europa holdes høye nå, siden prisen på kull, olje, gass og CO2-kvoter også har steget kraftig den siste tiden. Lite vind i Europa gjør i tillegg at de kortsiktige prisene løfter seg der. Vi må over ett år tilbake i tid for å se høyere terminpris for neste år i det tyske markedet.
Kraftprisen som falt i fjor
Når vi senere ser tilbake på 2020, vil nok «corona» være det første ordet vi tenker på. Det er mange som gjerne vil legge det gamle året helt bak seg, og aldri mer gjenoppleve det vi så i pandemien. Kanskje med ett unntak: strømprisene.
Strømprisen i 2020 tok nemlig storeslem mot alle tidligere rekorder, og ble levert på rekordlave 10,93 €/MWh (11,56 øre/kWh) i snitt i Norden. Dermed ble den gamle rekorden fra 2000 grundig slått med nesten 2 €/MWh.
Det ble et år ulikt noe vi har sett før: Mens vi i januar kunne rapportere om laveste strømpris på 15 år, fulgte februar opp med at strømprisen gikk i kjelleren. Etter at covid-19 ble et begrep, kom mars måned etter med ny bunnrekord, mens april noterte seg den laveste månedssnittprisen noen sinne. Rekorden varte ikke lenge. I mai nærmet prisene seg nullen, og i juni ble rekorden fra april slått, med den laveste strømprisen … ever! Allerede i juli ble den nye rekorden sendt over i historiebøkene, men over sommeren løftet prisene seg sakte, men sikkert, slik de pleier å gjøre på denne tiden.
Da vannkraftprodusentene trodde de hadde kontroll på vannet, kom det enda mer flom. Gjennom hele september og mot slutten av oktober rant det på nytt over i magasinene. I november startet de første ryktene om vaksinen mot covid-19, men dette stoppet selvsagt ikke vannmagasinene fra å renne over i Norden. Vaksineoptimismen fortsatte å stige sammen med alle stimulansepakkene som kom ut i markedene, og dette sørget for et skikkelig løft i råvareprisene. På tross av at både råvarepriser og strømpriser steg i Europa, leverte også desember strøm til svært lav pris i Norden; 20,09 €/MWh. Bare to ganger tidligere har vi sett en lavere pris for desember.
Dette er nok ingen godt bevart hemmelighet, og du må gjerne fortelle den til alle du kjenner: Det nordiske kraftmarkedet drives av værforholdene. Været er altså den klart viktigste faktoren bak prisvariasjonene.
Men med utbyggingen av vindkraft påvirker også de kortsiktige endringene i været oss i større grad enn før. For selv om strømpriser og andre råvarepriser stiger i resten av verden, var det overskuddet av vann som bestemte prisen på strøm i 2020. Og kommer vi i en situasjon der vi mangler de naturlige ressursene vi trenger for å produsere ren, fornybar energi, så må vi importere strøm fra Europa. Slik har det vært før, og slik vil det fortsatt være – på godt og vondt.
Heldigvis er Europa i ferd med å realisere «The Green Deal», som skal gjøre kontinentet uavhengig av fossil energi. Det tar tid, men det går hele tiden framover: Tyskland legger nå bak seg et år der halvparten av strømmen som ble produsert, kom fra fornybare energikilder. Og mer vil det bli.
Se ukens kraftkommentar fra Entelios her:
Rekordåret 2020 ble avsluttet med et kraftig prisløft og vintervær som dro strømforbruket opp. Vi starter 2021 med et tilbakeblikk på året mange helst vil glemme, men som vil bli husket lenge.
I fjorårets siste dager sørget kulda for at regn ble til snø, og slaps ble til is. Vinterværet sørget også for at strømforbruket i Norden går opp, siden vi er verdensmestre i bruk av elektriske varmekilder. Men klassisk vintervær betyr også lite nedbør og lite vindkraft, og prognosene tyder på at forholdene vil vare en god stund. Dette kan tappe ut store deler av det solide kraftoverskuddet som ligger lagret i Norden akkurat nå.
Spotprisen steg kraftig gjennom julen – fra historisk lave priser. Allerede på tirsdag denne uken fikk vi en spotpris som er høyere enn noen spotpris vi så i hele 2020. Prisoppgangen ser vi også i terminmarkedet, der kontrakten for neste år (2022) har løftet seg med hele 24 prosent siden lille julaften.
Værprognosene er den viktigste faktoren for det nordiske kraftmarkedet akkurat nå. Så lenge været holder seg kaldt og tørt, kan prisene i Norden fortsette å nærme seg de europeiske prisnivåene. Prisene ute i Europa holdes høye nå, siden prisen på kull, olje, gass og CO2-kvoter også har steget kraftig den siste tiden. Lite vind i Europa gjør i tillegg at de kortsiktige prisene løfter seg der. Vi må over ett år tilbake i tid for å se høyere terminpris for neste år i det tyske markedet.
Kraftprisen som falt i fjor
Når vi senere ser tilbake på 2020, vil nok «corona» være det første ordet vi tenker på. Det er mange som gjerne vil legge det gamle året helt bak seg, og aldri mer gjenoppleve det vi så i pandemien. Kanskje med ett unntak: strømprisene.
Strømprisen i 2020 tok nemlig storeslem mot alle tidligere rekorder, og ble levert på rekordlave 10,93 €/MWh (11,56 øre/kWh) i snitt i Norden. Dermed ble den gamle rekorden fra 2000 grundig slått med nesten 2 €/MWh.
Det ble et år ulikt noe vi har sett før: Mens vi i januar kunne rapportere om laveste strømpris på 15 år, fulgte februar opp med at strømprisen gikk i kjelleren. Etter at covid-19 ble et begrep, kom mars måned etter med ny bunnrekord, mens april noterte seg den laveste månedssnittprisen noen sinne. Rekorden varte ikke lenge. I mai nærmet prisene seg nullen, og i juni ble rekorden fra april slått, med den laveste strømprisen … ever! Allerede i juli ble den nye rekorden sendt over i historiebøkene, men over sommeren løftet prisene seg sakte, men sikkert, slik de pleier å gjøre på denne tiden.
Da vannkraftprodusentene trodde de hadde kontroll på vannet, kom det enda mer flom. Gjennom hele september og mot slutten av oktober rant det på nytt over i magasinene. I november startet de første ryktene om vaksinen mot covid-19, men dette stoppet selvsagt ikke vannmagasinene fra å renne over i Norden. Vaksineoptimismen fortsatte å stige sammen med alle stimulansepakkene som kom ut i markedene, og dette sørget for et skikkelig løft i råvareprisene. På tross av at både råvarepriser og strømpriser steg i Europa, leverte også desember strøm til svært lav pris i Norden; 20,09 €/MWh. Bare to ganger tidligere har vi sett en lavere pris for desember.
Dette er nok ingen godt bevart hemmelighet, og du må gjerne fortelle den til alle du kjenner: Det nordiske kraftmarkedet drives av værforholdene. Været er altså den klart viktigste faktoren bak prisvariasjonene.
Men med utbyggingen av vindkraft påvirker også de kortsiktige endringene i været oss i større grad enn før. For selv om strømpriser og andre råvarepriser stiger i resten av verden, var det overskuddet av vann som bestemte prisen på strøm i 2020. Og kommer vi i en situasjon der vi mangler de naturlige ressursene vi trenger for å produsere ren, fornybar energi, så må vi importere strøm fra Europa. Slik har det vært før, og slik vil det fortsatt være – på godt og vondt.
Heldigvis er Europa i ferd med å realisere «The Green Deal», som skal gjøre kontinentet uavhengig av fossil energi. Det tar tid, men det går hele tiden framover: Tyskland legger nå bak seg et år der halvparten av strømmen som ble produsert, kom fra fornybare energikilder.
