Regjeringen, med støtte fra partiene AP, SP og SV ønsker å forby markedsføring av usikret kreditt. Forslaget ser i første omgang ut til å rette seg mot kredittkort og forbrukslån.
Innstillingen ble fremmet på slutten av fjoråret og deretter stemt over i Stortinget den 6 desember, hvor det passerte med støtte fra regjeringspartiene og SV. Regjeringen jobber nå med å utforme endelige detaljer.
En sentral pådriver bak forslaget har vært SV’s Andreas Sjalg Unneland.
Ifølge partiene er målet å begrense økonomiske problemer ved å verne forbrukere fra “aggressiv markedsføring”. Innstillingen har ført til en opphetet debatt mellom politikere og bransjen selv, via deres interesseorganisasjoner.
Blant de som støtter tiltaket er Forbrukertilsynet, som viser til at markedsføringen av usikret kreditt har økt i sosiale medier, med påfølgende negative konsekvenser.
Politikere har uttrykt bekymring for at aggressiv markedsføring av usikret kreditt bidrar til en uforsvarlig gjeldsvekst ved at forbrukere fristes til å ta opp lån de kanskje ikke har råd til å betjene.
Uavklarte detaljer
Omfanget av forbudet er fortsatt uavklart. Reklame for forbrukslån kan ta mange former inkludert via sosiale medier, søkemotorer, influencere, TV og trykk.
Regjeringen har enda ikke spesifisert om alle disse kanalene skal forbys, eller om det kun gjelder utvalgte reklametyper. Ifølge Forbrukertilsynet er reklame i sosiale medier ett av hovedproblemene.
Kalkulering av forbrukslån
Per 2023 hadde forbrukslån en rente på i snitt 15 prosent, ifølge tall fra SSB. Renten har sannsynligvis klatret oppover det siste året i takt med styringsrenten.
Ifølge lånekalkulator1.no sin forbrukslånskalkulator kan det også tilkomme vesentlige ekstrakostnader for lånet. Det inkluderer gebyrer for etablering, vedlikeholdsgebyr og fakturering. Gebyrene kan gi betydelige utslag på den effektive renten til mindre lån.
Per 2023 hadde nordmenn 145 milliarder kroner i usikret gjeld, der forbrukslån utgjorde en vesentlig andel av beløpet sammen med kredittkort.
Gjeldende lovverk
Norge har allerede et strengt regelverk for markedsføring av forbrukslån. Det inkluderer forbud mot å fremheve hvor enkelt det er å søke, samt tilbud om lån på dagen.
De som markedsfører forbrukslån er videre forpliktet til å inkludere renteeksempler som viser den gjennomsnittlige kostnaden ved låneopptak.
I 2019 fikk Norge sitt eget gjeldsregister som gjør det mulig for bankene å kommunisere med hverandre for å sjekke hvor mye gjeld en søker har før forbrukslån innvilges. Effekten har vært at færre nordmenn klarer å ta opp mer i lån enn de klarer å betjene iht. gjeldende retningslinjer.
