Regnskap Norge har i høst undersøkt regnskapsbransjens tilfredshet med service fra Skatteetaten. 8 av 10 har vært i kontakt med Skatteetaten i snitt syv ganger det siste året. Jevnt over opplever regnskapsførerne etaten som hjelpsom og imøtekommende, og at kvaliteten på den faglige veiledningen er god. – Det er god tilbakemelding våre medlemmer gir Skatteetaten. Samtidig ser vi noen klare forbedringspunkter, blant annet knyttet til responstider og hvor lett det er å komme i kontakt med riktig saksbehandler. Vi ser frem til å diskutere dette med etaten, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Regnskap Norge gjennomførte nylig en undersøkelse blant ca. 8 300 av foreningens medlemmer, hvorav 10 % har svart. 70 % av landets autoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak er medlem i Regnskap Norge.
– Autoriserte regnskapsførere bidrar til at næringsliv i bygd og by overholder regelverk knyttet til regnskapsføring, skatter og avgifter. Dette er til dels komplisert, og ofte er det behov for dialog med Skatteetaten for nødvendige avklaringer, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i Regnskap Norge: – For oss er derfor den løpende profesjonelle dialogen med Skatteetaten viktig. Det er årsaken til at vi ønsker å avdekke hva som fungerer bra og områder som eventuelt har forbedringspotensial. Vi opplever at denne dialogen er gjensidig viktig for Skatteetaten, som ser verdien av å understøtte regnskapsføreren som næringslivet nærmeste rådgiver og profesjonelle hjelper.
Mye bra, men klare forbedringspunkter
– Autoriserte regnskapsførere og -foretak bistår rundt 70 % av landets små og mellomstore bedrifter, og produserer dermed mye av det som sendes inn av årsregnskap og skatte- og avgiftsmeldinger. Derfor har Skatteetaten en egen «hotline» der regnskapsførere kan ta kontakt for nødvendige avklaringer. Undersøkelsen vår bekrefter at dette kontaktpunktet er viktig og benyttes ofte. Det er gledelig å konstatere at mange er godt fornøyd både med hjelpsomheten og den faglige kvaliteten, sier Regnskap Norge-direktøren: – Samtidig ser vi lavere score på responstid og tilgang til rett saksbehandler. Dette er kritisk i og med at skattemyndighetene opererer med absolutte frister med lite rom for feilrapportering. I takt med økte rapporteringskrav og kompliserte regelverk, ser vi at behov for samhandling med etaten øker. Den beste måten å løse dette på er prioritering av ressurser.
Og noen overraskende funn
– Skatteetaten satser mye på digitalisering for innrapportering av skatter og avgifter, blant annet med en ny digital mva-melding. I lys av regjeringens målsetting om å forenkle administrative byrder for næringslivet, spurte vi om den nye meldingen har bidratt til forenkling. Svaret er skuffende. På en skala fra 1-5, er svaret 2,5 – altså i nokså liten grad, forteller Aale-Hansen.
– I forlengelsen av dette er det interessant å se hvem som er den viktigste kilden til informasjon om den nye mva-meldingen. «Systemleverandørene» er på topp, mens Skatteetaten kommer på tredjeplass bak Regnskap Norge. Isolert sett er dette naturlig siden systemleverandørene har utviklet den nye løsningen. Bekymringen vår er imidlertid at denne «outsourcingen» av oppgaver fra Skatteetaten til systemleverandørene utydeliggjør ansvaret for eventuelle feil, påpeker Regnskap Norge-direktøren: – Fra tid til annen oppstår feil. Dette kan utløse utilsiktet feilrapportering fra skattyter. Tidligere var det helt klart at feilrapportering som konsekvens av systemfeil i ligningsskjemaene, helt og holdent var Skatteetatens ansvar. På direkte spørsmål sier etaten at «skatteyter bærer ansvar for å rapportere riktig». Denne problemstillingen er bekymringsfull i en stadig mer digital hverdag, der eksterne leverandører utfører oppdrag på vegne av myndighetene. Vi kan aldri akseptere at myndighetene kan tillate seg å delegere bort ansvar på denne måten.
