– Vi minner om at det ikke er skatt som skaper velferd – det er inntektene som genererer skattene, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. FOTO: CF-Wesenberg/kolonihaven.no
I dag er høringsfrist på NOU om «Et helhetlig skattesystem». Regnskap Norge understreker i sitt høringssvar skatte- og avgiftssystemets betydning for landets 630 000 små og mellomstore virksomheter, som utgjør 99 % av næringslivet. – For næringslivet er forutsigbarhet, stabilitet og konkurranseevne mot utlandet viktig. Større endringer av dagens system bør derfor vedtas av et bredest mulig stortingsflertall. Vi minner samtidig om at det ikke er skatt som skaper velferd – det er inntektene som genererer skattene, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Skatteutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen for å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Utvalget skulle vurdere endringer som kan få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv, samt hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave. Utvalget ble videreført av Støre-regjeringen med et justert mandat. Det skulle vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle og endringer som kan gi bedre geografisk fordeling. Utredningen ble overlevert i desember med høringsfrist i dag.
– I vårt høringssvar påpeker vi betydningen av et forutsigbart og stabilt skattesystem for næringslivet. Likeledes må det samlede skattetrykket ligge på et nivå som ikke er for høyt. De fleste bedrifter i Norge er små. Landet er avhengig av et velfungerende næringsliv hvor eierne er villige til å investere, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – Skattetrykket har økt kraftig det siste 1,5 året. Det har trolig ført til at en rekke investorer har emigrert eller satt investeringer på vent. Vi savner en grundigere analyse av hvorfor nordmenn skal investere og akseptere høyere skattetrykk i Norge enn i andre sammenliknbare land.
Formuesskatt og arveavgift
– Vi ser at utvalgets forslag til endringer i formuesskatten vil skjerme flere skattytere enn i dag fra formuesskatt som følge av et høyere bunnfradrag. Samtidig tilkjennegir utvalget at om lag 43 000 personer vil få økt formuesskatt av forslaget. Vi er bekymret for at en slik innretning av formuesskatten går for langt bort fra prinsippet om brede skattegrunnlag, sier Regnskap Norge-direktøren.
– Prinsipielt mener vi at skatt på arbeidende, næringsrelatert kapital bør avskaffes. Den tar hverken hensyn til en bedrifts lønnsomhet eller at denne kapitalen ikke er tilgjengelig for privat forbruk. Den favoriserer i tillegg utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt, sier Aale-Hansen: – Vi er også kritisk til å gjeninnføre arveskatten. Den vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre generasjonsskifter i norske virksomheter, spesielt i landets mange små familievirksomheter.
Merverdiavgift – ja til én sats
– Regnskap Norge støtter et overordnet prinsipp om én merverdiavgiftssats, slik utvalget foreslår. Et grunnleggende prinsipp i merverdiavgiftsretten er at merverdiavgiften skal være nøytral og ikke virke konkurransevridende. Differensierte satser svekker dette. Videre er formålet å generere proveny til staten. Systemet bør derfor innrettes slik at dette realiseres best mulig. Vi mener dessuten at administrative byrder for næringslivet reduseres dersom bruken av differensierte satser innskrenkes, sier Regnskap Norge-sjefen: – Noen varer og tjenester omfattes i dag av lave og reduserte satser som har ulik begrunnelse og formål. Utvalget har i sin utredning ikke foreslått å avvikle samtlige av dagens lave og reduserte satser, trolig fordi det er urealistisk å gjennomføre politisk. Vi oppfordrer derfor Finansdepartementet til å vurdere de enkelte varene og tjeneste med lav og redusert sats, og ta stilling til eventuelle avbøtende tiltak basert på måloppnåelse, treffsikkerhet og administrative byrder.
