I et nylig publisert «staff memo» presenterer Norges Bank en rekke forslag til hvordan sentralbanken skal møte utviklingen av kryptovaluta. Blant annet foreslås «tak for digitale sentralbankpenger». – Grunnleggende støtter vi etableringen av digitale sentralbankpenger, men ikke uten å ta hensyn til utviklingen i EU. Kryptomarkedet er i rivende utvikling, og både Norges Bank, Skatteetaten, Finanstilsynet, Økokrim og regnskapsbransjen må henge med. Utviklingen stopper ikke. Samtidig etterspør vi løsninger som ikke medfører unødvendig byråkrati eler kompliserende forhold, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Norges Bank foreslår i en fagartikkel å sette et maksimalbeløp når digitale sentralbankpenger innføres. I tillegg hevdes det at «halve lovverket» må endres dersom Norges Bank skal henge med på utviklingen.
– Det er bra at Norges Bank vurderer innføring av digitale sentralbankpenger (DSP) og andre problemstillinger knyttet til utviklingen vi ser i bruk av kryptovaluta. Det interessante med digitale sentralbankpenger, er at en sentralbank står bak. Dermed løftes anerkjennelsen av kryptovaluta-teknologien generelt. En sentral utfordring med avgrensninger, som foreslått i notatet vedørende bruk av DSP, er imidlertid at det vil gjøre norsk DSP mindre interessant enn for eksempel kryptovaluta, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. Regnskap Norge:
– Det å innføre beløpsbegrensninger på DSP vil, hvis beløpet er høyt nok, neppe påvirke småsparere og småbrukere. Derimot vil de som investerer i større beløp ende opp med å foretrekke kryptovaluta. Dette vil dermed kunne bli en katalysator for bruk av kryptovaluta, samtidig som attraktiviteten til e-kroner/norsk DSP undergraves. Vi må samtidig tilføye at fagartikkelen drøfter innføring av DSP som et tvunget betalingsmiddel (ved siden av dagens fysiske kroner). Også dette tror vi vil bidra til å støtte opp om DSP som en troverdig og trygg «ny» nasjonal valuta, blant annet som en sikker og stabil digitale valuta.
Unaturlig å begrense antall digitale lommebøker
– I forlengelsen av beløpsbegrensninger påpeker fagartikkelen tilhørende behov et øvre tak på antall såkalte wallets – altså digitale lommebøker for DSP. Også dette forslaget er interessant, men vanskelig. I dag er det eksempelvis ingen begrensninger på antall fysiske lommebøker, bankkonti, VPS-konti eller aksjer en innbygger kan ha. Det blir derfor spesielt å innføre dette på digitale (DSP)-lommebøker – og altså avgrenset fra andre finansielle konti/instrumenter, sier Regnskap Norge-direktøren: – I tillegg vil en avgrensning av antall wallets kunne svekke interessen for DSP, slik at folk flest foretrekker kryptovaluta. Dette er perspektiver Norges Bank bør ta med i vurderingene sine.
Kampen mot økonomisk kriminalitet skjer også digitalt
– Fagartikkelen trekker frem at hvitvaskingsregelverket må tilpasses DSP. Det er mulig det er behov for noe justering i lovverk, men generelt er det vanskelig å se at regelverket blir vesentlig mer komplisert med digital valuta/e-kroner, sier Aale-Hansen: – Skatteetaten har fortsatt ansvar for å påse at skatteregler etterleves (herunder innberetning av formue og gevinst/tap ved realisering av kryptovaluta). Økokrim har fortsatt ansvar for å bekjempe økonomisk kriminalitet – og har lenge hatt et blikk på kryptovaluta. Dessuten regulerer regnskapsregelverk hvordan statsautoriserte regnskapsførere skal påse at regelverk etterleves (herunder riktig innberetning og eventuelt varsel ved mistanke om regelbrudd). Etter dagens regelverk plikter også den enkelte kryptovalutaeier å rapportere formue, gevinst og tap i skattemelding. Med økt omfang av kryptovalutahandel vil det nok imidlertid være behov for økte ressurser til Økokrim.
Utvikling i EU legger premisser for utviklingen i Norge
– I disse dager utvikler EU regelverk for et indre «markets in Crypto-assets» (MiCA). Norges Bank må se til utviklingen i EU – også når det gjelder definisjon. I dag behandler ulike land kryptovaluta forskjellig. Et flertall definerer dette som en valuta, mens andre (blant annet Norge) definerer dette som en vare/formuesobjekt, forteller Regnskap Norge-direktøren: – EU sitt arbeid er tilsvarende relevant når Norges Bank skal vurdere å gå for en «token-løsning» eller ikke. Vi mener det er viktig at Norges Bank ser på hvordan Den europeiske sentralbank tenker å løse dette fremfor å lage en sentral norsk krypto-DSP. I hovedsak tror vi det vil være klokt at Norges Bank etablerer DSP. Samtidig har vi pekt på noen utfordringer det er viktig å ta stilling til i dette arbeidet. Poenget vårt er at utviklingen ikke kan stoppes. Derfor ønsker vi at sentralbanken velger løsninger som ikke medfører unødvendig byråkrati eller kompliserende forhold. Derfor er harmonisering med EUs utvikling relevant.
